Samfunnsøkonomenes pris for beste arbeid presentert av en PhD-student på Forskermøtet

Samfunnsøkonomenes pris til beste arbeid skrevet og presentert av en (eller flere) doktorander på Forskermøtet ble tildelt på konferansemiddagen på Forskermøtet.

Prisen består av et diplom pluss 3 000 kroner.

De innsendte bidragene ble vurdert av en komite bestående av Colin Green (NTNU), Sissel Jensen (NHH) og Jørgen Modalsli (OsloMet). Komiteen konkluderte med at vinnerbidraget var

Guri Natalie Jordbakke (TØI og UiO), «How Parking Regulation Affects the Consumption of Private Cars – Identification Through a Natural Experiment».

Komiteen ga følgende begrunnelse:

Vinnerbidraget analyserer et konkret policy-problem: hvordan påvirker regulering av parkering i boligområder etterspørselen etter privatbiler? I tillegg til pris og tilgjengelighet angående parkering, er det å eie og kjøre bil gjenstand for en rekke avgifter og subsidier. Effektene av disse diskuteres hyppig i økonomisk forskning innen transport- og miljøfeltet. En utfordring i analysene er å skulle skille effektene av de ulike inngrepene fra hverandre. Jordbakke sin artikkel søker å isolere effekten av en endring i politikken angående parkeringsareal i boligområder i bynære strøk på insentiver til å eie å bruke privatbil.

Oslo kommune innførte i perioden 2017–2021 beboerparkering som en del av byens trafikk- og parkeringspolitikk for å gi innbyggerne bedre tilgang til gateparkering nær hjemmene sine. Beboerparkering ble innført på ulikt tidspunkt i ulike deler av byen. Artikkelen kan derfor bruke data fra den gradvise implementeringen av endringen til å estimere effekten av reformen på å eie og kjøre privatbil. Før innføring av beboerparkering var det gratis parkering for alle, men derfor var det ofte også vanskelig å finne ledig parkering for innbyggere som var bosatt i området. Med beboerparkering fikk de som var bosatt i området tillatelse til å parkere mot en relativt lav pris. For besøkende ble parkeringsmulighetene strengere regulert og man måtte betale en ikke ubetydelig pris for å parkere i et område med beboerparkering på dagtid. For de som bor i området er den samlede effekten at det blir litt dyrere, men vesentlig lettere å finne en parkeringsplass, og dette endrer også insentivene til å eie og kjøre bil.

Måten beboerparkering ble innført på i Oslo kommune gjør det til et naturlig eksperiment som kan utnyttes til å analysere effekter av beboerparkering på privat bileie- og bruk gjennom en «differences-in-differences» tilnærming. Studien utnytter et rikt sett av registerdata på individnivå, inkludert bosted, samt at de kan knytte individer til biler de måtte eie via kjøretøyregisteret. Kjøretøyregisteret gir videre opplysninger om karakteristika ved bilen, samt kilometerstand.

Hovedfunnet er at innføringen av beboerparkering førte til at flere eier egen bil. Videre studerer artikkelen effekten på valget mellom «tradisjonell» fossildrevet bil og elbil. Den dokumenterer en substitusjon fra elbil til fossildrevet bil, noe de mener kan forklares med at beboerparkering endrer den relative parkeringsprisen mellom de to typene bil. Funnene i artikkelen viser at lokal transportpolitikk kan ha betydelige effekter på beslutninger som også har effekt på lengre sikt, siden folk ofte har samme bil lenge. Denne relevansen, sammen med en god bruk av nyere økonometriske metoder og en tydelig presentasjon av resultatene, gjør dette til en verdig vinner av Samfunnsøkonomenes PhD-pris for 2024.