Nobelforedraget

Marte Strøm

Institutt for samfunnsforskning

Claudia Goldin fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2023 for «å ha utvidet vår forståelse av kvinners arbeidsmarkedsutfall» (Nobelkomiteen, min oversettelse). Viktige bidrag til forskningen som blir trukket fram av komiteen, er at hun var den første til å gi en omfattende empirisk beskrivelse av kvinners inntekt og arbeidsmarkedsdeltagelse i USA over århundrer, og at forskningen hennes både viser årsaker bak utviklingen og noen av de gjenværende kildene til kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet i dag.

Claudia Goldins første omfattende bidrag til empirisk økonomisk historie, var arbeidet med å dokumentere og forstå drivkreftene bak gifte kvinners økende arbeidsdeltagelse i USA fra slutten av 1800-tallet og frem til slutten av 1900-tallet. Hun reiste rundt i flere år, besøkte arkiver og biblioteker og samlet data som til da ikke hadde vært tilgjengelig samlet. Boken «Understanding the Gender Gap. An Economic History of American Women» fra 1990 samler resultatene fra hennes undersøkelser og gir en unik beskrivelse av utviklingen i et økonomisk-teoretisk rammeverk. Funnene fra boken og flere artikler er også grunnlaget for hennes Ely-forelesning, publisert i American Economic Review i 2006, som fungerer som en oppsummering av hennes forskning på området til da. Hun beregner inntekts- og substitusjonselastisiteter og viser hvordan disse endret seg over tid i takt med endringer i arbeidsmarkedet, endringer i kvinners utdanningsnivå, endringer i alder ved første ekteskap, og teknologiske endringer i hjemmet mm. Ved hjelp av beregnede elastisiteter og empiriske indikatorer for kvinners planleggingshorisont og identitet, identifiserte hun fire faser i kvinners økende arbeidsdeltagelse. De tre første fasene, fra slutten av 1800-tallet til tidlig 1970-tallet, kaller hun «evolusjonære», mens den siste fasen, som startet på slutten av 1970-tallet, kaller hun «revolusjonær». I de evolusjonære fasene fant gradvise endringer sted: Jobbene ble gradvis bedre, etterspørselen etter utdannet arbeidskraft økte og det ble mulig å jobbe deltid. Regler mot kvinners sysselsetting forsvant, prevensjon ble lovlig og giftealderen økte. Samtidig tok kvinner lenger utdanning og husholdninger fikk tilgang til elektrisitet, innlagt vann, kjøleskap og vaskemaskin. Alle disse endringene virket samtidig og påvirket hverandre og bidro til at stadig flere gifte kvinner kom ut i arbeid i de evolusjonære fasene. I den revolusjonære fasen skjedde store endringer i et høyt tempo. Når Goldin kaller fasen revolusjonær, er det knyttet til fundamentale endringer i kvinners planleggingshorisont og identitet. Kvinner begynte å forvente en mye lenger arbeidsmarkedskarriere og begynte å identifisere seg med jobben, yrket eller karrieren. Kvinner tok i mindre grad arbeid fordi de «trengte pengene», men heller fordi arbeidet var viktig for deres identitet. Kvinner tok utdanningsvalg i samsvar med dette. Endringene var synlige allerede fra skolealder: Jenter fikk bedre karakterer og valgte flere fag som forberedte dem for videre utdannelse, som matte og naturfag. Som voksne begynte kvinner i større grad å ta profesjonsutdanninger som medisin, juss og økonomi. Kvinners arbeidstilbud ble mindre elastisk, og både inntekts- og substitusjonselastisitetene ble mindre – og dermed mer like menns.

I flere artikler går Goldin dypere inn i mange av problemstillingene og mekanismene som hun trakk opp i sitt tidlige arbeid (Goldin, 1990). Hun benytter seg også av samme metode: grundige empiriske undersøkelser med lange tidsserier og flere datakilder, analysert i et økonomisk-teoretisk rammeverk. Sammen med Larry Katz, undersøker Goldin blant annet hvordan tilgang på p-piller påvirket alder ved første ekteskap, endret ekteskapsmarkedet og førte til at en høyere andel kvinner startet på profesjonsutdanning og endte med å ha profesjonskarrierer (Goldin og Katz, 2002). Hun undersøker hvordan kvinners utdanningsnivå utviklet seg fra å være nokså likt menns på slutten av 1800-tallet, til å ligge langt under fra rundt 1920, tilbake til å ligge nokså likt i løpet av 1970-tallet, for til slutt å gå forbi menns utdanningsnivå på slutten av århundret (Goldin mfl., 2006). Goldin har også flere arbeider med et bredere ulikhetsperspektiv, utover rene kjønnsforskjeller, for eksempel arbeidet med Katz om den historiske utviklingen i – og samspillet mellom – utdanning, teknologisk utvikling og ulikhet i USA fra slutten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet (Goldin og Katz, 2008).

Et annet stort tema i Goldins forskning, er kjønnsforskjeller i lønn og inntekt. Et viktig arbeid om dette temaet er undersøkelsen av karrierene til ferdig utdannede MBAs fra University of Chicago mellom 1990 og 2006 (Bertrand mfl., 2010). De finner at kjønnsforskjellene i inntekt er små i starten av karrieren, men vokser gradvis, spesielt øverst i inntektsfordelingen. Karriereavbrekk og forskjeller i ukentlige arbeidstimer forklarer mye av forskjellene i inntekt, og barn er den største bidragsyteren til disse forskjellene. Kombinasjonen av de empiriske funnene at kvinners arbeidstilbud varierer mye over livsløpet og at kjønnsgapene i inntekt er størst innad i yrker og ikke mellom, gjør at Goldin i sin andre store forelesning og oppsummerende artikkel i American Economic Review (Goldin, 2014) peker på at organiseringen av arbeidslivet må endre seg hvis menns og kvinners inntekt skal fortsette å konvergere. Hun viser at yrkene med størst kjønnsforskjell i inntekt er yrker som har en uforholdsmessig stor gevinst av å jobbe lange dager. Dette er typisk jobber, som for eksempel advokatjobber, som kjennetegnes av etablering og oppfølging av personlige kundeforhold og høyt tidspress, og der det er vanskeligere å bytte mellom flere arbeidstakere i oppfølging av kundefoholdet (såkalt «grådige jobber»). Fordi kvinner i større grad har varierende arbeidstid over livsløpet, går de i mindre grad inn i slike jobber, og kvinner jobber heller ikke nok til å ta del i den store gevinsten ved lange arbeidsdager.

Goldin mener derfor at vi ikke vil se full lønnslikhet mellom kjønnene i arbeidsmarkedet før arbeid og avlønning er organisert på en måte som tillater varierende arbeidstid over livsløpet. Denne hypotesen er også utgangspunktet for en studie av farmasøyter, som er et yrke med små kjønnsforskjeller i timelønn. Goldin viser at dette skyldes at farmasøytyrket har endret seg på flere måter, ved å gå fra individuelle apoteker til kjeder og ved bruk av informasjonsteknologi for å utveksle informasjon om kunder, slik at yrket i dag har en lineær avlønning, og der deltid dermed ikke betales dårligere per time enn fulltid (Goldin og Katz, 2016).

Dette er bare noen eksempler på forskningen til Claudia Goldin, og det finnes mange flere. Hun har hatt enormt stor innflytelse på litteraturen om kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet. Ikke bare fordi hun selv gir svar på noen av de store spørsmålene om utviklingen over tid, men også fordi hun har lagt grunnlaget for mange nye hypoteser og undersøkelser.