Vidar Ringstad   •  2025, Utgave 6

Offentlig gjeld og økonomiske kriser

Den siste tiden har det blitt stadig klarere at verden står overfor en ny finanskrise hvis den ikke aktivt forhindres. En hovedårsak er store og voksende offentlige gjeldsproblemer, spesielt i USA. Fortsetter denne utviklingen, kan en med stor sikkerhet si at det ikke lenger er spørsmål om en slik krise vil inntreffe, men når. Det kan meget vel skje allerede i løpet av de tre årene USAs president har igjen av inneværende presidentperiode. Han har ikke bare bidratt til å øke de store gjeldsproblemene han arvet, med økt usikkerhet, høyere lange renter og høyere inflasjonsforventninger som resultat. Han har også i stort omfang tatt i bruk toll som politisk pressmiddel og offentlig inntektskilde, noe som vitner om grunnleggende kunnskaps- og historieløshet om hvordan dette påvirker det økonomiske livet. Det vil bli verst for USA selv, men vi vil alle bli berørt.

Brita Bye   •  2025, Utgave 4

Omstillingen til en sirkulær økonomier «ikke rett fram»

Rapporten «Ikke rett fram» fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen «Virkemidler for -sirkulær økonomi» presenterer en rekke tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Dagens -forbruk utfordrer planetens tålegrenser og det må kraftfull politikk til for å vri forbruket mot varer og tjenester med lavere miljøpåvirkning. Ekspertgruppens hovedbudskap er at det må bli dyrere å kjøpe nye varer og relativt billigere å reparere og bruke varer og ressurser om igjen.

Geir. C. Tufte   •  2025, Utgave 3

Høy og lav utdanning som immateriell kapital ved boligauksjoner

Kommentaren tar utgangspunkt i et teoretisk perspektiv knyttet til begrepet immateriell kapital, og er inspirert av analyser som Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen gjorde av det prisregulerte boligmarkedet på 1970-tallet. Temaet som diskuteres er om begrepet immateriell kapital er fruktbart å anvende på boligmarkedet også etter 1970-tallet. Kan mindre immateriell kapital blant boligkjøpere med lav utdanning gjøre at disse trenger å delta i flere auksjoner for å tilegne seg realistiske oppfatninger om faktisk markedspris? Deltakelse tar tid. I et marked hvor prisene stort sett har steget hele tida blir resultatet at boligkjøpere med lav utdanning, oftere enn de med høy utdanning, ender opp med mer tyngende boutgifter og betalingsproblemer fordi det tar lengre tid før de får kjøpt bolig. Det er nødvendig med empiriske undersøkelser for å teste denne teoretiske prediksjonen.

Diderik Lund, Knut Einar Rosendahl   •  2025, Utgave 2

Norgespris, usikkerhet og etterspørsel etter strømsparing

Ett av mange spørsmål omkring Norgespris er hvilke konsekvenser den vil ha for husholdningenes ønske om å investere i strømsparing og egenproduksjon av energi. Kommentaren søker å belyse hvor-dan en stabil strømpris påvirker dette, sammenliknet med den ustabile spotprisen i markedet. En enkel modell forklarer hvordan husholdningene vil ønske å nærme seg selvforsyning av energi når spotprisen blir mer usikker. Utenfor modellen drøftes hvordan Norgespris også vil forsterke usikkerheten i spotprisen dersom mange strømkunder skaffer seg fastpriskontrakter.

Cathrine Hagem, Kevin R. Kaushal   •  2024, Utgave 6

Kommentarer til regjerings endringsforslag for CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030

Regjeringen har nylig lagt fram forslag til endringer i CO2-kompensasjonsordningen til kraftkrevende konkurranseutsatt industri. Det er to vesentlige endringer. For det første foreslås det å sette et årlig tak på bevilgningene. For det andre settes det krav til at deler av kompensasjonsbeløpet skal benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering ved anleggene i Norge. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan bevilgningstaket kan påvirke utbetalingene i forhold til dagens system, og hvorvidt kravet om investeringer i klima og energieffektiviseringstiltak er hensiktsmessig.

Torgeir Høien, Steinar Strøm   •  2024, Utgave 6

Røde og blå offentlige utgifter fra 1946 til 2023

Fra 1946 til 2023 vokste offentlige utgifter med samme vekstrate enten landet ble styrt av røde eller blå regjeringer. Det gjelder enten utgiftene måles mot bruttonasjonalproduktet på fastlandet, bruttonasjonalproduktet, eller bruttonasjonalinntekten. Nivået på offentlige utgifter var jevnt over høyere i blå enn i røde år, men dette må tolkes i lys av at trenden siden 1946 har vært økte utgifter og at det har vært flere år med blå regjeringer ettersom tiden har gått.