Kjell Erik Lommerud   •  2026, Utgave 2

Er kjernekraft løsningen?Jonas K. Nøland med Sara Nøland: Energikrisen og løsningen på den. Kagge, 2026

Publisert: 29.04.2026

Jonas Nøland, professor ved NTNU, er kjent fra den energipolitiske debatten. Mange vil huske at han ble refset av NTNU-rektoren sin for å ha kalt en bestilt rapport fra Rystad Energi for et bestillingsverk, noe som endte med at rektor måtte gå. Når tittelen til boka forteller at vi skal presenteres for løsningen på energikrisen, så aner vi hvor det bærer hen. Dette bakteppet har ført til at denne boken raskt har fått oppmerksomhet, den er anmeldt mange steder – mange anmeldelser er svært positive – og boken ligger på bestselgerlistene for sakprosa. Samtidig rapporteres det (i Finansavisen) at Fornybar Norge er svært kritiske og ønsker å diskreditere boken. Det er lett å skjønne, hvis havvindsatsingen faller er det noen som vil lide store økonomiske tap.

Eirik Schrøder Amundsen   •  2026, Utgave 2

Bokanmeldelse av Erling Eide «Grunnrenten – naturens supergave»

Publisert: 29.04.2026

Professor emeritus Erling Eide, UiO, har for nylig utgitt en bok om grunnrente og norske naturressurser. Bokens tittel er: «Grunnrenten – naturens supergave». Formålet med boken er ifølge forfatteren å gi både en oversikt over de viktigste generelle spørsmål knyttet til grunnrenten og en redegjørelse for hvordan grunnrenten og grunnrentebeskatningen behandles i forskjellige næringer. Boken er skrevet for alle som på et eller annet nivå beskjeftiger seg med grunnrentespørsmål.

Anders Dugstad, Jorid Hoel, Henrik Lindhjem   •  2026, Utgave 2

Kraft med mindre konflikt? Preferanser for sol- vs. vindkraft

Publisert: 29.04.2026

Økt fornybar kraftproduksjon vil innebære utbygging av naturområder og tilhørende miljøkostnader. Flere studier har undersøkt folks preferanser for å unngå lokale effekter av vindkraft, mens storskala solkraft ikke har vært undersøkt i Norge. Vi gjennomførte to valgeksperimenter i Innlandet fylke, ett for solkraft og ett for vindkraft, for å sammenligne befolkningens preferanser og kompensasjonskrav. Resultatene viser at solkraft har høyere aksept enn vindkraft, men det er betydelige miljøkostnader ved begge teknologier. For solkraft verdsettes inngrepsfri natur klart høyest, mens for vindkraft er nærhet til anlegg den faktoren som utløser størst kompensasjonskrav. Videre foretrekker respondentene konsentrerte framfor spredte utbygginger, gitt samme produserte strømmengde. Miljøkostnadene per kWh for en utbygging på 0,6 TWh i en gjennomsnittlig kommune i Innlandet varierer fra 3–12 øre per kWh for solkraft og 9–18 øre per kWh for vindkraft, avhengig av naturbeskyttelse, konsentrasjon, nærhet til bosted og synlighet. Miljøkostnadene bør internaliseres for å unngå samfunnsøkonomisk ulønnsomme utbygginger.

Asbjørn Torvanger, Ragnhild Børke, Emil Dæhlin, Øivind Hodnebrog, Merethe D. Leiren, Marie B. Lindberg, Gunnar Myhre, Reidun M. Romundstad, Maria Sand, Ragnhild B. Skeie, Julie Lyslo Skullestad, Nina B. Westberg   •  2026, Utgave 2

Kan hydrogen og ammoniakk redusere norske klimagassutslipp?

Publisert: 29.04.2026

Hydrogen og ammoniakk kan redusere norske klimagassutslipp ved å erstatte bruken av fossile energikilder i flere sektorer, spesielt i transportsektoren og industrien. Ulike regjeringer har lagt til rette for produksjon og bruk av hydrogen og ammoniakk, og lagt vekt på samarbeid med EU. Hydrogenpolitikk er da tenkt på som både klima- og industripolitikk, og skal bygge opp under norske næringsinteresser. Men verdikjedene er energikrevende, kostnadene er i de fleste tilfeller høyere enn for diesel og bensin, markedene er umodne, og det vil påløpe investeringer i produksjon og distribusjon, samt utstyr som kan bruke hydrogen eller ammoniakk. Strømprisen er viktig for kostnaden til grønt hydrogen mens gassprisen er viktig for blått hydrogen. Ettersom hydrogen indirekte påvirker klimaet er det viktig å sørge for at lekkasjene ved produksjon, distribusjon og bruk er små. Skal hydrogen og ammoniakk prioriteres som klimateknologier kreves målrettede virkemidler. En økt karbonpris vil redusere kostnadsfordelen til fossile energikilder.

Atle G. Guttormsen   •  2026, Utgave 2

Skatteutfordringer i det grønne skiftet: En investeringsanalyse av karbontransport og -lagring

Publisert: 29.04.2026

Denne artikkelen analyserer hvordan ulike skatteregimer påvirker investeringsinsentiver i karbontransport og -lagring (CS). Ved hjelp av en stilisert investeringscase for CO​​​​ 2​​​-transport og -lagring sammenlignes dagens skattesystem med alternative skatteutforminger, inkludert kontantstrømbeskatning. Analysen viser at skattesystemets struktur kan ha større betydning for investeringsinsentiver enn selve skattesatsen: en nøytral kontantstrømskatt på 35 prosent gir høyere investor-NPV enn ikke-nøytral ordinær beskatning på 22 prosent med 4 prosent saldoavskrivning. En korrekt utformet kontantstrømskatt oppnår skattemessig nøytralitet ved at internrenten forblir uendret før og etter skatt, men innebærer samtidig at staten deler både oppside og nedside i prosjektet. Resultatene illustrerer derfor et viktig skille mellom skattemessig nøytralitet og offentlig risikodeling. Artikkelen bidrar til litteraturen ved å tydeliggjøre hvordan ulike skatteutforminger påvirker fordelingen av risiko og avkastning mellom stat og investor i kapitalintensive lavutslippsinvesteringer.

Øivind Schøyen   •  2026, Utgave 2

Bør Noregs klimapolitikk leggje til rette for reindustrialisering av vestlege demokratier?

Publisert: 29.04.2026

Bør Noregs klimapolitikk leggje til rette for reindustrialisering av vestlege demokratier? 1. INNLEIING Strenge miljøreguleringar i vestlege land driv opp energikostnadene for å senke dei globale utsleppa av CO2. Ein meir eller mindre utilsikta konsekvens er at politikken undergrev òg konkurranseevna til vestleg industri all den tid reguleringane og handhevinga er strengare i vesten enn […]