Forside

Rune Jansen Hagen   •  2026, Utgave 1

Produktivt om produktivitet?

Martin Bech Holte klarer stadig å spore til debatt om viktige samfunnsøkonomiske problemstillinger. Det er bra. Minst like bra er det at han får kritikk når han er på villspor. Hans fremstilling av en gullalder for norsk økonomi som var over i 2013 holder ikke mål, i alle fall ikke hvis man ser på økonomisk vekst og produktivitet i makro. Det er underlig at han havnet på det sporet, for i Økonomiske analyser 1/2023 drøftet Erling Holmøy og Olav Slettebø i SSB hvorfor «mange har omtalt perioden 2004-2014 som noe av en gullalder for norsk økonomi». De finner at årene 2006-2019 «[fremstår] som en periode med eksepsjonelt lav vekst når man ser gjennom fluktuasjoner». Har vi hatt en gullalder, sluttet den altså lenge før 2013. Man burde kunne forvente at Holte forholdt seg til en analyse som denne når han skulle beskrive de senere tiårs utvikling.

Bjørn Rolf Brey   •  2026, Utgave 1

Inne i den svarte boksen til moderne økonomisk vekst: Nobelprisen i økonomi 2025

Den økonomiske nobelprisen i 2025 er særpreget ved at den forener to tydelig ulike tilnærminger til akademisk forskning gjennom et felles mål: å forstå den svarte boksen «innovasjonsdrevet økonomisk vekst». Den ene halvdelen er tildelt Joel Mokyr «for å ha identifisert forutsetningene for vedvarende vekst gjennom teknologisk framgang», og den andre halvdelen deles av Philippe Aghion og Peter […]

Andreas Moxnes   •  2026, Utgave 1

Når leverandører følger kundene ut i verden

Utenlandske direkteinvesteringer (FDI) og multinasjonale selskaper spiller en sentral rolle i verdensøkonomien. Selv om multinasjonale foretak utgjør en liten andel av alle bedrifter, står de for rundt en tredjedel av global verdiskaping og to tredjedeler av internasjonal handel (Miroudot and Rigo, 2022). En stor forskningslitteratur har studert hvorfor noen bedrifter blir multinasjonale, og hvilke markeder de […]

Colin Green, Jørgen Modalsi, Olga Rud   •  2026, Utgave 1

PhD-prisen 2025

På Forskermøtet ble det også i år delt ut pris for beste forskningsartikkel presentert av en PhD-student. Prisen består av et diplom og 3000 kroner. De innsendte artiklene ble vurdert av en komite bestående av Colin Green (NTNU), Jørgen Modalsli (OsloMet) og Olga Rud (UiS). Totalt ble 8 artikler vurdert. Flere av artiklene var av svært […]

Christian Jensen, Mads Greaker, Leo Grünfeld   •  2026, Utgave 1

Artikkelprisen i Samfunnsøkonomen 2024–2025

Det er en stor ære for prisjuryen å dele ut prisen for beste artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen for årene 2024–2025. Juryen har bestått av Christian Jensen fra University of South Carolina, Mads Greaker fra OsloMet og Leo A. Grünfeld fra Menon Economics. Til sammen har vi vurdert 16 bidrag. Artiklene er publisert i numrene 5/2024 til 4/2025. I henhold […]

Sigve Tjøtta   •  2026, Utgave 1

Adam Smiths Wealth of Nations 250 år: Merkantilisme, versus Smiths liberalisme

Smith beskriver Wealth of Nations som «a very violent attack» på merkantilismen i et brev til nordmannen Andreas Holt (1729–1784). Likevel står merkantilistiske ideer sterkt også i dag – fra president Trumps tollpolitikk til norske politikeres satsing på eksport og strategiske næringer. Smith sammenlignet merkantilismen med sitt eget «system of natural liberty», liberalismen. For Smith består en nasjons velstand i hvert enkelt menneskes mulighet til å dekke sine materielle behov og ønsker – ikke i merkantilistiske forestillinger om gullbeholdninger, handelsoverskudd eller dagens aggregerte mål som BNP. Han mente at hans liberale økonomiske system la grunnlaget for nasjonens velstand. I Wealth of Nations angrep han også merkantilismens etikk; den utgjorde et brudd på «de mest hellige rettighetene» til mennesker. Denne kommentaren forklarer hvorfor Smith fortsatt er relevant – fra handelspolitikk til en etisk forvaltning av Oljefondet.

Utvalgt temaForskermøte

Christian Jensen, Leo Grünfeld, Mads Greaker   •  2025, Utgave 1

Pris for beste artikkel i Samfunnsøkonomen for perioden 2023 – 2024

Hvert år er det en ære å kunngjøre vinneren av årets pris for beste artikkel i Samfunnsøkonomen. Denne gang gjaldt prisen for artikler publisert i perioden november/desember 2023 til september/oktober 2024. Årets vinnere av prisen for beste artikkel i Samfunnsøkonomen gikk til Michael Hoel og Håkon Vennemo for deres bidrag med tittelen «Bør man maksimere forventet nytte?».

Colin Green, Jørgen Modalsi, Olga Rud   •  2025, Utgave 1

PhD-prisen 2025

Samfunnsøkonomenes pris for beste forskningsartikkel presentert på Forskermøtet av en eller flere doktorgradsstudenter ble tildelt på konferansemiddagen. Prisen består av et diplom og 3000 kroner. De innsendte artiklene ble vurdert av en komite bestående av Colin Green (NTNU), Jørgen Modalsli (OsloMet) og Olga Rud (UiS). Komiteen valgte som vinnerbidrag «Do Capacity Constrained Bots Collude?» av […]
Beste artikkel

Leo Grünfeld, Mads Greaker, Christian Jensen   •  2024, Utgave 1

Prisen for beste artikkel i Samfunnsøkonomen 2022–2023

Det er en ære for oss i tildelingskomiteen å presentere prisen for den beste artikkelen i tidsskriftet Samfunnsøkonomen for årene 2022–2023. Komiteen består av Christian Jensen fra University of South Carolina, Mads Greaker fra OsloMet og Leo A. Grünfeld fra Menon Economics.

Lars-Erik Borge   •  2026, Utgave 1

Kommunekommisjonens førstedelutredning (NOU 2026: 1)

Den 9. januar i år la kommunekommisjonen fram sin første delutredning. Statlig styring står sentralt i utredningen, og det er bred enighet i kommisjonen om at omfanget av statlig styring må reduseres. Det vil bidra til mer fleksibel bruk av personell, omstilling og mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Den statlige styringen bør i større grad baseres på rammestyringsprinsippet. I tråd med dette prinsippet foreslår et flertall i kommisjonen å avvikle lærernormen, fjerne kompetansekravene i helse – og omsorgstjenesteloven og legge 22 øremerkede tilskudd inn i rammetilskuddet. Videre foreslår kommisjonen å avvikle grunnskoletilskuddet, stille færre detaljerte krav til investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjem, samordne øremerkede tilskudd innen natur og klima og heve beløpsgrensen for rapportering om bruken av øremerkede tilskudd.

Øystein Foros, Hans Jarle Kind   •  2026, Utgave 1

Moms og media

Skatt er et hett tema før og etter valg, og Stortingsvalget 2025 var intet unntak. Skatteforlik og nye kommisjoner står på agendaen. Her lar vi formuesskatten ligge og ser på en langt større inntektskilde for staten, nemlig merverdiavgiften (moms). I utgangspunktet er satsen generell, men mange argumenterer for lavere moms på «essensielle» sektorer, som mat, for å redusere forbrukerprisene. Da er det like naturlig å spørre om noen sektorer bør ha høyere momssats enn normalsatsen. Ser vi isolert på virkningen på forbrukerpriser peker økonomisk teori på mediesektoren som en kandidat. Denne sektoren har i dag i stor utstrekning momsfritak. Digitale mediemarkeder har imidlertid særtrekk som gjør at høyere moms, alt annet likt, vil gi lavere priser. På den annen side kan en momsøkning gi dårligere samsvar mellom medietilbud og forbrukerønsker. Det finnes derfor argumenter for både høy og lav moms på medieprodukter. Kanskje tungen på vektskålen er at momsreduksjon er en mediestøtteordning som er relativt robust mot politisk opportunisme?
strømpolitikk

Geir H. M. Bjertnæs   •  2025, Utgave 6

Strømpolitikk i tiden framover

Norgespris på strøm er nå innført. Denne aktuelle analysen evaluerer ordningen opp mot andre strømstøtteordninger. Evalueringen avdekker at «Norgespris på strøm» gir et dårligere utfall enn andre strømstøtteordninger. Det beste utfallet i et framtidig strømmarked preget av eksport som begrenses av kabelkapasiteten til utlandet, oppnås med strømstøtte og elavgift for husholdninger og næringsliv utformet som en forsikring – der støtten representerer utbetalingen og avgiften representerer forsikringspremien. Forventer man et strømmarked som er sterkere integrert med Europa, er støtteordninger i form av kontantoverføringer og sosiale ytelser det beste alternativet.