Jan Yngve Sand   •  2025, Utgave 5

Når arbeidstiden blir en målestokk for verdi

Publisert: 26.11.2025

Arbeidslivets grenser har alltid vært et spørsmål om balanse mellom produksjon og beskyttelse. I Norge er vi vant til å tenke på arbeidstidsregulering som et verktøy for trygghet og helse – en ramme som skal hindre overutnyttelse av arbeidskraft. Men i enkelte yrker har arbeidstid også blitt et mål på dedikasjon, profesjonalitet – ja, nærmest […]

Olav Slettebø   •  2025, Utgave 5

5200 milliarder opp i røyk

Publisert: 26.11.2025

Analysene i Nasjonalbudsjettet 2026 bygger på diskutable antagelser. Asymmetribufferen for finanspolitikken er ikke godt nok begrunnet, og bør avskaffes.

Knut Moum, Ragnhild Schreiner   •  2025, Utgave 5

Hvordan følger Nasjonalbudsjettet 2026 opp langsiktige problemstillinger?

Publisert: 26.11.2025

Nasjonalbudsjettet gir regjeringen mulighet til presentere helheten i sin økonomiske politikk. To sentrale spørsmål er: Hvordan passer politikken inn i konjunktursituasjonen og hvilke skritt tar regjeringen for å møte utfordringer som krever planmessig arbeid over en lengre periode? Mens finanspolitikken ser ut til å være rimelig godt tilpasset konjunktursituasjonen, gjenstår det fortsatt mye arbeid med å møte de langsiktige utfordringene. Det gjelder både for spørsmålet om hvordan ressursene i offentlig forvaltning kan brukes mer effektivt og for spørsmålet om hvordan vi kan få en større andel av befolkningen i arbeid.

Ella Getz Wold   •  2025, Utgave 5

Holder statsbudsjettet arbeidslinja?

Publisert: 26.11.2025

Årets statsbudsjett omtales som et budsjett for arbeid. Men bidrar det faktisk til å styrke arbeidslinjen? I denne artikkelen gjennomgår jeg først tilstanden i det norske arbeidsmarkedet. Deretter drøfter jeg om budsjettets skatte- og velferdsendringer gir flere i jobb – og om tiltakene er store nok til å møte de langsiktige utfordringene i arbeidsmarkedet

Victoria Sparrman, Eirik Ese, Stine Bryn Sverdrup   •  2025, Utgave 5

Norsk økonomi i balanse – men bare på kort sikt

Publisert: 26.11.2025

Handlingsregelen for bruken av oljepenger har virket i 25 år. Og budsjettpolitikken har de siste årene vært dominert av én diskusjon: Hvor ekspansivt budsjettet skal være. Pandemi, energikrise, kraftig prisvekst og økte renter, har forsterket spørsmålet om hvor mye staten bør bidra for å holde aktiviteten oppe – og når det er på tide å stramme inn. Regjeringens langsiktige analyser viser imidlertid et inndekningsbehov allerede fra neste stortingsperiode. Det mest interessante er derfor om budsjettpolitikken på lang sikt skaper størst mulig aktivitet og velferd.

Espen Henriksen   •  2025, Utgave 5

Fra budsjett til velferd: Makrobeslutninger med finans-briller

Publisert: 26.11.2025

Regnskap og budsjett gir kontroll og aktivitetsstyring, men ikke en målstokk for om beslutningene er gode eller dårlige. Nasjonalbudsjettet ville blitt enda mer verdifullt dersom det bygget på et klarere økonomisk-analytisk rammeverk og hadde færre betraktninger om slikt som «stabilitet» og «budsjettets tilpasning til konjunktursituasjonen». Som annen anvendt økonomisk teori, som verdsettelse og investeringsanalyse, bør makroøkonomisk analyse være beslutningsstøtte: fremoverskuende, basert på økonomisk logikk og med mål om høyest mulig nåverdi av velferd.