Spennende modeller

Vi møter ham på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, på et hyggelig kontor med utsikt over Oslo. På pulten har et lite skohorn fått plass på toppen av en haug med papirer.

Ved dette instituttet har han vært helt siden han begynte med forskning i 1986, med noen unntak: ett år som rådgiver i Finansdepartementet og to år med forskningsterminer på London School of Economics og Harvard University. Så har han hatt en del sidegeskjefter. Når han blir spurt hvor mange offentlige utvalg han har ledet, sier han:

– Jeg lurer på om det er ni, men det må jeg nesten sjekke.

Senere retter han tallet til åtte. Mange nok er det uansett til at ordene sysselsetting, verdiskaping, konkurranseevne, lønnsdannelse, kronekurs og kompetansebehov bare dekker deler av innholdet. Det siste han ga seg i kast med som utvalgsleder, var frontfagsmodellen.

At det var samfunnsøkonomi som skulle bli feltet hans, ble klart allerede på videregående, da han valgte det som fag.

– Jeg er interessert i samfunnet, og da er økonomiske sammenhenger viktige. Jeg synes at økonomiske modeller og forklaringer er spennende: å forstå hvordan ulike mekanismer kan gi resultater du kanskje ikke forventet.

Må være meningsfullt

I oppveksten på Eiksmarka i Bærum var det mange diskusjoner om verden rundt. Moren var psykolog, faren jobbet med historie, samfunnsvitenskap og sosiologi. Han skrev lærebøker; i dag skriver han lokalhistorie.

Alle de tre sønnene tok solide utdannelser. I dag jobber én som direktør ved Norsk Regnesentral og den andre som matematikkprofessor ved NTNU. Men det var yngstemann Steinar som skulle bli den mest siterte professoren ved Stortingets talerstol i 2020.

– Hvorfor tror du at akkurat du blir spurt igjen og igjen om å lede offentlige utvalg?

– Jeg har fått en del erfaring med å lede utvalg med partene i arbeidslivet. Det har fungert bra så langt. Så jeg vil tro at oppdragsgiver håper det skal fungere bra denne gangen også, sier Holden og ler litt.

– Du virker som en rolig og tålmodig mann?

– Ja, det er jeg nok. Og det kan komme godt med. Min erfaring er at utvalgsmedlemmer er dyktige og saklige, men det kan jo bli frisk debatt likevel. Da tror jeg det er gunstig at utvalgslederen tar det rolig.

– Hvordan blir du kontaktet, når du får forespørsel om å være leder?

– Det er vel stort sett muntlige henvendelser.

– De ringer? Og da sier du …?

– Man må jo vite hva det dreier seg om. Det må være en meningsfull problemstilling, og jeg må tro at det skal komme noe fornuftig ut av dette oppdraget.

Revolusjoner på sengekanten

Det kan ta på å være leder for utvalg eller offentlige arbeidsgrupper og samtidig lede rundt 70 ansatte ved Økonomisk institutt. Dessuten skriver Holden fast i Dagens Næringsliv, holder forelesninger og prøver å forske litt.

Noe av det verste han vet, er å ikke være godt nok forberedt. Derfor er han nøye med forberedelsene til forelesninger. Men noen ganger har han lite tid, som da han under pandemien ledet et utvalg som gjorde samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak.

– På et tidspunkt lurte jeg på hvordan vi skulle greie å få noen fornuftig rapport ut av dette. De korona-rapportene hadde veldig kort tidsfrist! Jeg hadde ikke den oversikten eller kontrollen jeg ønsket.

Han sover stort sett godt om natten, men i perioder kan han våkne tidlig. Da hender det han leser i Aschehougs 16 binds verdenshistorie og blir så trøtt at han sovner igjen.

– Nå leser jeg om to revolusjoner: Den franske og den industrielle revolusjon. Det er interessant for en økonom og samfunnsviter.

Verden og framtiden

På privaten er Holden ektemann, pappa og bestefar til tre. Han kobler av sammen med familien, eller ved å dra på familiehytta ved Stavern. Han går også turer ved sjøen på Høvik, der han og kona bor.

Den ene sønnen bor i California med sine to barn. Den andre sønnen og datteren bor i Oslo – også der har han et barnebarn.

– Jeg er veldig glad for å være bestefar. Jeg har selv hatt glede av mine besteforeldre, og jeg så hvordan mine barn hadde glede av sine. Nå håper jeg at våre barnebarn skal ha glede av oss.

– Tenker du på hvordan verden blir når de blir store?

– Jeg tenker på hvordan verden blir, men jeg knytter det ikke så mye til mine barnebarn. Selv om jeg er bekymret for hvordan det går i verden, ser det ut til at mange av problemene rammer mest de som har det dårlig fra før. Men det er klart: Pandemien illustrerte jo at alle blir rammet.

Én av Holdens bekymringer, er klimaendringene.

– Men man har liten glede av å tenke for mye på hvordan alt kan gå galt. Man bør nok heller forsøke å gjøre noe. Jeg hadde ønsket at både Norge og andre land hadde gjort mer for klimaet.

Risikoen ved høyere rente

En annen ting han tenker på, er forskyvingen av makt i verden, der Europa svekkes.

– Det er naturlig at det skjer; vi er en liten del av verdens befolkning. Men en årsak til bekymringen er at land med autoritære styresett – som Kina – får økende makt. Det gir også en uro at demokratiet og styringsevnen i USA fremstår som mer usikker enn før.

– Hva er de store økonomiske utfordringene nå?

– Både i andre land og Norge har vi høy prisvekst, som skaper utfordringer med redusert kjøpekraft, i tillegg til at det blir høyt rentenivå i andre land. Den norske kronen har svekket seg betydelig. Hvis det fortsetter, vil importerte varer og tjenester blir dyrere, slik at den høye prisveksten varer lenger og Norges Bank vil sette renta mer opp enn de ellers ville gjort.

Det kan bety en høyere rente enn det som er ønskelig ut fra innenlandske forhold, noe som kan svekke deler av økonomien og gå ut over de med store lån, påpeker Holden.

– Samtidig vil en svak krone gi god konkurranseevne og kanskje økte lønninger i konkurranseutsatt sektor. Det kan også være en utfordring: at ulike deler av næringslivet og arbeidslivet står i en så ulik situasjon.

Stadige overraskelser

Professoren har lenge tenkt at norsk økonomi er robust. Det gjør han fortsatt. Han viser til en sterk statsfinansiell institusjon, inflasjonsmål og flytende valutakurs som vanligvis bidrar til å stabilisere økonomien.

– Vi har også et kompetent arbeidsliv, og lønnsdannelsen fungerer godt. Mange ting ligger på plass i Norge, og i betydelig grad i Sverige og Danmark også.

Han ser samtidig at det stadig kommer overraskelser: at ingen egentlig hadde tatt inn over seg følgene av covid-19, så kom krigen i Ukraina og «disse strømprisene», fulgt av høy prisvekst og svak krone.

– Det er stadig nye utfordringer som gir en belastning for økonomi og samfunn.

Og så var det ulikhetene. Milliardærene som flytter til Sveits. Det skyldes nye skatteøkninger, men også spenninger som har bygget seg opp over tid, med tilbakeholdt overskudd som ikke er skattlagt og den såkalte femårsbegrensingen som innebærer at man kan slippe skatt etter fem år i utlandet, påpeker han.

– Det er ikke så lett å gjøre noe med inntektsfordelingen. Det er vanskelig å skattlegge de rikeste. De kan flytte til andre land, og de har også lobbyvirksomhet og ressurser til å påvirke politikken. Men dersom skattesystemet innebærer at mange flytter til utlandet, er vi ikke tjent med det.

Sa ikke «opp, opp, opp»

Vinteren 2023 var det en opphetet diskusjon i Dagens Næringsliv om hvilken økonomisk politikk som er den beste mot inflasjon når mye av inflasjonen er importert. Mens økonomene kranglet, hva tenkte egentlig Steinar Holden?

– Jeg tenker at det var ikke alltid så god sammenheng mellom språkbruk og faglig uenighet. I noen tilfeller var uenigheten mye mindre enn det man kunne få inntrykk av ut fra språkbruken.

Holden oppfordret selv til renteheving i vår.

– Jeg sa forsiktig at jeg tror det vil bli behov for å sette renten noe opp før sommeren. Men jeg sa ikke at «renten må opp, opp, opp». Noen økonomer legger mer vekt på renteheving for å få ned inflasjonen enn det jeg gjør.

Han mener at sentralbankene bør være forsiktige med å sette opp renten for mye, for å unngå sterk reduksjon i sysselsettingen.

– En del har sammenlignet situasjonen med 1970- og 80-tallet, fordi det var forrige gang vi hadde høy inflasjon. Men verden har endret seg!

I mange land begrenses lønnsveksten av at arbeidstakernes posisjon i lønnsfastsettelsen har blitt svakere og arbeidsgivere har blitt mer kostnadsbevisste. Også i nordiske land er lønnsveksten moderat, forklarer han.

– Så hvis man innretter politikken med tanke på at den langvarig høye inflasjonsperioden på 1970- og 80-tallet ikke skal skje en gang til, kan det gi altfor stram politikk. Men nå oppfatter jeg ikke at Norges Bank gjør det.

Han synes det kan være vanskelig å vurdere pengepolitikken utenfra, fordi sentralbankene til tider kan bruke en skarp retorikk med diskutabelt faglig grunnlag.

– Det er i noen grad forståelig ut fra ansvaret de har: De ønsker å understreke kraftig at vi må få ned inflasjonen.

Den beste løsningen

– Hva ligger under samfunnsengasjementet ditt?

– Jeg vil gjerne bidra til å få ting til å fungere på en bedre måte.

Holden trekker fram et utvalg han ledet i 2008–09, som foreslo en ny måte å beregne turnusarbeideres arbeidstid på. Ifølge avisen Fri Fagbevegelse hadde Norsk Sykepleierforbund kjempet i 15 år for å bli behandlet likt som mannlige skiftarbeidere. Utvalgets forslag ble iverksatt med mindre endringer og debatten stoppet.

– Slikt synes jeg er tilfredsstillende: å foreslå en endring som bidrar til å løse et problem. Det er en intellektuell utfordring; hvilket system vil fungere? Og så må man høre på hva de ulike partene sier.

– Er du stolt av å ha vært med på det?

– Tja, stolt …

Han ler litt.

– Jeg vil heller si fornøyd!

Noe annet han er fornøyd med, er at pengepolitikken i Norge i 2018 også fikk et mål om høy sysselsetting. Det argumenterte han sterkt for i 2016 og 2017, i foredrag, media og i Samfunnsøkonomen.

– Hva ville du gjort, om du ikke var samfunnsøkonom?

– Kanskje jeg kunne vært jurist. Jeg synes at juridiske problemstillinger kan være interessante. Samtidig liker jeg nok det økonomiske perspektivet bedre: Der spør vi ikke hva loven sier, vi spør hva som vil skje og hvordan man kan oppnå den beste løsningen.