Jan Ludvig Andreasssen   •  2025, Utgave 5

Er alt glemt om hundre år?

Det var en gang to samfunn som levde side om side. Det ene eide alt i begge samfunn, folket i det andre ingenting. Helt uten formue var de. Rikingene i samfunnet som eide alt fikk befolkningen i samfunnet uten eiendom til å jobbe for seg. Ja, i så stort omfang at ingen av rikingene trengte […]

Nils-Ola Widme   •  2025, Utgave 5

Budsjett for mindre sløsing?

1. Budsjettet og den politiske situasjonen Det er en utpreget pengerik stat vi er velsignet med. Når statsbudsjettet legges frem i oktober hvert år stilles det store forventninger til regjeringens satsinger og hvilke gode formål som dette året vil komme seirende ut. Problemer løses primært med mer penger, ikke med bedre styring og ledelse. Statsbudsjett […]

Øystein Sjølie   •  2025, Utgave 5

Når Gul Bok og Grønn Bok er uenige

De siste årene har regjeringen publisert en såkalt Grønn Bok samtidig med statsbudsjettet. Dette dokumentet redegjør for norsk klimapolitikk. Det er mye god vilje i Grønn Bok, men med tanke på hvor stor betydning mange av tiltakene som omtales har, står analysene et stykke tilbake å ønske. Blant annet tas det til orde for langt sterkere klimatiltak enn det Nasjonalbudsjettet mener er nødvendig.

Espen Henriksen   •  2025, Utgave 5

Fra budsjett til velferd: Makrobeslutninger med finans-briller

Regnskap og budsjett gir kontroll og aktivitetsstyring, men ikke en målstokk for om beslutningene er gode eller dårlige. Nasjonalbudsjettet ville blitt enda mer verdifullt dersom det bygget på et klarere økonomisk-analytisk rammeverk og hadde færre betraktninger om slikt som «stabilitet» og «budsjettets tilpasning til konjunktursituasjonen». Som annen anvendt økonomisk teori, som verdsettelse og investeringsanalyse, bør makroøkonomisk analyse være beslutningsstøtte: fremoverskuende, basert på økonomisk logikk og med mål om høyest mulig nåverdi av velferd.

Victoria Sparrman, Eirik Ese, Stine Bryn Sverdrup   •  2025, Utgave 5

Norsk økonomi i balanse – men bare på kort sikt

Handlingsregelen for bruken av oljepenger har virket i 25 år. Og budsjettpolitikken har de siste årene vært dominert av én diskusjon: Hvor ekspansivt budsjettet skal være. Pandemi, energikrise, kraftig prisvekst og økte renter, har forsterket spørsmålet om hvor mye staten bør bidra for å holde aktiviteten oppe – og når det er på tide å stramme inn. Regjeringens langsiktige analyser viser imidlertid et inndekningsbehov allerede fra neste stortingsperiode. Det mest interessante er derfor om budsjettpolitikken på lang sikt skaper størst mulig aktivitet og velferd.

Ella Getz Wold   •  2025, Utgave 5

Holder statsbudsjettet arbeidslinja?

Årets statsbudsjett omtales som et budsjett for arbeid. Men bidrar det faktisk til å styrke arbeidslinjen? I denne artikkelen gjennomgår jeg først tilstanden i det norske arbeidsmarkedet. Deretter drøfter jeg om budsjettets skatte- og velferdsendringer gir flere i jobb – og om tiltakene er store nok til å møte de langsiktige utfordringene i arbeidsmarkedet