Lars-Erik Borge   •  2025, Utgave 3

Skattelotto – et viktig verktøy i verktøykassa

Den 27. mai i år la Finansdepartementet fram et høringsnotat med tittelen Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Arbeidsfradrag for unge er ikke noe nytt, verken i Norge eller internasjonalt. Solberg-regjeringen og Skatteutvalget foreslo det samme i henholdsvis 2021 og 2022. Flere andre land har liknende ordninger i sine skattesystemer, blant annet våre nordiske naboer Sverige, […]

Geir. C. Tufte   •  2025, Utgave 3

Høy og lav utdanning som immateriell kapital ved boligauksjoner

Kommentaren tar utgangspunkt i et teoretisk perspektiv knyttet til begrepet immateriell kapital, og er inspirert av analyser som Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen gjorde av det prisregulerte boligmarkedet på 1970-tallet. Temaet som diskuteres er om begrepet immateriell kapital er fruktbart å anvende på boligmarkedet også etter 1970-tallet. Kan mindre immateriell kapital blant boligkjøpere med lav utdanning gjøre at disse trenger å delta i flere auksjoner for å tilegne seg realistiske oppfatninger om faktisk markedspris? Deltakelse tar tid. I et marked hvor prisene stort sett har steget hele tida blir resultatet at boligkjøpere med lav utdanning, oftere enn de med høy utdanning, ender opp med mer tyngende boutgifter og betalingsproblemer fordi det tar lengre tid før de får kjøpt bolig. Det er nødvendig med empiriske undersøkelser for å teste denne teoretiske prediksjonen.

Orvika Rosnes   •  2025, Utgave 3

Hvor fleksibelt er kraftforbruket – hva vet vi om priselastisiteter?

Kraftprisene begynte å øke høsten 2021, og nådde etter hvert nivåer vi aldri før hadde opplevd. Siden har vi blitt vant til nyheter om høye priser, samtidig som det har blitt innført strømstøtteordninger, sist Norgespris i revidert nasjonalbudsjett. Kraft er en viktig innsatsvare i mange næringer og et nødvendighetsgode for husholdninger. De høye strømprisene berører dermed hele den norske økonomien, og det er viktig å vite hvorvidt aktørene kan tilpasse seg de høye prisene. Denne artikkelen undersøker hva vi vet og hva vi ikke vet om tilpasningen, ved å gi en oversikt over norske og nyere internasjonale studier av priselastisitet for kraft. Gjennomgangen viser et stort sprik i estimatene i ulike studier: estimatene varierer avhengig av metode, datasett og tidsperspektiv. De fleste norske studier av prisfølsomhet er enten relativt gamle eller basert på gamle data. Det er uvisst hvordan blant annet ny teknologi har påvirket fleksibiliteten i kraftforbruket. Det er derfor behov for nye undersøkelser av priselastisitet, basert på norske forhold.

Brita Bye, Kevin R. Kaushal, Halvor B. Storrøsten   •  2025, Utgave 3

EUs karbontoll (CBAM) – effekter på industrisektorer

EU deler i dag ut kvoter til utslippsintensive og konkurranseutsatte sektorer. EUs kommende karbontoll (CBAM) og dagens politikk med gratiskvoter vil ha ulike effekter på de forskjellige industrisektorene. I denne artikkelen analyserer vi overgangen fra gratiskvoter til CBAM med vekt på EUs utslippsintensive og konkurranseutsatte industrier. Vi finner at både gratiskvoter og CBAM generelt øker produksjonen av utslippsintensive og konkurranseutsatte varer i EU, men effekten er størst med gratiskvoter. På den annen side er CBAM litt mer effektivt mot karbonlekkasje enn gratiskvoter slik det er iverksatt i dag. De makroøkonomiske effektene av begge virkemidlene er små

Thea Heiene   •  2025, Utgave 3

Skjermingsfradraget: en skattegave til de få?

Som følge av aksjonærmodellen skattlegges utbytte og gevinst fra aksjer kun når det tas ut på personlig hånd, og kun på beløp som overstiger aksjonærens skjermingsfradrag, som skal tilsvare risikofri avkastning. I denne analysen undersøker jeg hvordan skjermingsfradraget har blitt brukt siden innføringen i 2006. Jeg analyserer utvikling i skjermingsfradrag og grunnlag over tid, og hvordan dette er fordelt i befolkningen, særlig ved rangering på formue. Jeg finner at skjermingsfradragene er skjevt fordelt. 95 prosent av alle aksjonærer har årlige skattebesparelser under 15 000 kr., mens et fåtall kan ta ut millioner i skattefrie aksjeinntekter. De 10 prosent med størst formue mottar rundt 70 prosent av totale skjermingsfradrag. På selskapsnivå er det eldre, veletablerte selskaper som gir de største skjermingsfradragene for sine eiere. Effektiv gjennomsnittlig skatt på utbytte og gevinst ser ut til å være relativt lik for ulike formuesgrupper, men det kan variere mye mellom aksjonærer innad i samme gruppe. De med store skjermingsfradrag har lavere effektiv skatt på utbytte og gevinst enn de med små skjermingsfradrag.