Jan Yngve Sand   •  2021, Utgave 3

Egenbetaling ved videreutdanning?

I april i år sendte Regjeringen ut på høring et forslag om endring i egenbetalingsforskriften for høyere utdanning. Noe av bakgrunnen for forslaget om endring kan tilbake-føres til tre stortingsmeldinger; Meld.St. 14, 2019–2020, Meld.St. 16 og Meld.St. 19 i 2020–2021 om henholdsvis økt kompetansereform, arbeidslivsrelevans for høyere utdanning og om styring av statlige universiteter og høyskoler. De to førstnevnte meldingene adresserer et behov for å sikre utdanninger som gir kandidatene muligheter til å delta i og utvikle fremtidens arbeidsliv.

Rune Jansen Hagen   •  2021, Utgave 2

Krisens muligheter

Det er farene ved en krise som den verden står oppe i nå som oftest er i fokus, men slike episoder byr også på muligheter. Når virksomheter opphører fordi de ikke lengre er lønnsomme, kan ressursene som de disponerte frigjøres for andre formål, inkludert nye foretak som satser på uprøvde teknologier og spirende markeder. Kriser kan dermed fungere som en slags ekstremversjon av Schumpeters kreative destruksjon, som han anså for å være selve drivkraften i kapitalismen: Eksisterende bedrifter vil hele tiden utfordres av entreprenører som ser muligheter for å produsere mer effektivt og å tilby nye produkter og tjenester.

Lars-Erik Borge   •  2021, Utgave 1

Økt CO2-avgift er fornuftig, men …

Regjeringen la 8. januar fram stortingsmeldingen Klima­plan for 2021–2030, en av få pressekonferanser som har fått oppmerksomhet i en tid hvor nesten alt har handlet koronapandemien. Klimameldingen legger en plan for hvordan Norge skal innfri forpliktelsene under Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med 50–55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. Målet i Paris­avtalen er å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader sammenliknet før-industrielt nivå.