Knut Moum, Ragnhild Schreiner   •  2023, Utgave 5

Et budsjett for balanse både på kort og lang sikt?

I presentasjonen av forslaget til budsjett for 2024 fremholder regjeringen at finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt. At det kortsiktige perspektivet tillegges vekt, blir tydelig når regjeringen beskriver høy prisstigning som den største utfordringen for den økonomiske politikken. Oppgaven med å holde prisveksten lav og stabil er imidlertid allerede delegert til Norges Bank. Ansvaret for en stabil økonomisk utvikling på lang sikt er derimot ikke delegert til noen andre, men her forbigås likevel mange utfordringer i stilhet. (Et unntak er klimapolitikken.) I denne kommentaren argumenterer vi for at langsiktige hensyn bør ofres mer oppmerksomhet. Langsiktige problemstillinger bør ikke leve et liv relativt frikoblet fra politikkvurderinger i de løpende budsjettene. Vi peker også på hvordan enkelte forslag i budsjettet (begrunnet av kortsiktige hensyn) i verste fall kan undergrave langsiktige hensyn ved å svekke veksten i produktivitet og sysselsetting.

Harald Bergh, Jostein Skaar, Arne Rogde Gramstad   •  2023, Utgave 4

Høyesterett: Schibsted sitt oppkjøp av Nettbil var ikke i strid med konkurranseloven fordi Finn og Nettbil ikke er i samme marked

Konkurranseretten er kanskje det rettsområdet som i størst grad hviler på samfunnsøkonomiske analyser – og lovgivningen er langt på vei basert på konkurranseøkonomisk teori. De siste ti årene har også økonomiske analyser og vurderinger fått større plass i håndhevelsen av konkurranselovgivningens bestemmelser – både i Norge og internasjonalt.

Geir H. M. Bjertnæs   •  2023, Utgave 4

Skatteutvalget og bilavgiftene

Skatteutvalget anbefaler avgifter på bilkjøring tilsvarende de eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring i et fremtidig bilavgiftssystem. Anbefalingen er godt forankret i forskningen. Utvalget anbefaler at slike avgifter kombineres med en vekt-basert engangsavgift for å prise høyere eksterne ulykkeskostnader samt større veislitasje forbundet med tyngre biler. Avgifter på kjøring som varierer med kjøretøyets vekt fremheves imidlertid som et bedre alternativ i forskningen. Påstanden om at tyngre personbiler sliter mer på veiene er dessuten stemplet som «helt feil» av Faktisk.no. Utvalget anbefaler også en rekke justeringer i det eksisterende bilavgiftssystemet, samt at avgiftene utformes slik at det bare selges nullutslippsbiler i 2025. Flere av disse anbefalingene framstår som løsrevet fra forskningen på effektive bilavgiftssystemer, samt fra utvalgets egen beskrivelse av særavgiftenes rolle i et effektivt skattesystem. Det er kritikkverdig at utvalget ikke i større grad baserer sine anbefalinger på forskningsresultater.

Sigve Tjøtta   •  2023, Utgave 3

Klimapolitikk og det norske språk

«Språket blir stygt og upresist fordi tankene våre er tåpelige. Sløvt språk gjør det lettere for oss å ha tåpelige tanker» skrev George Orwell i Politics and the English Language i 1946. Orwell ga et språkråd for å skjerpe vår tankegang: Aldri bruk metaforer, allegori, lignelser eller talemåter som ofte brukes i media. Figur 1 viser økt bruk av ordene «grønne skifte» og «klimakrise» i norske media de siste 20 årene. Følger vi Orwells råd bør vi derfor være forsiktig med å bruke slike typer begreper.

Lars Sørgard   •  2023, Utgave 3

Mer kraft – for enhver pris?

Energikommisjonen fikk i oppdrag å se på det langsiktige perspektivet i norsk kraftforsyning. Den la fram sin rapport 1. februar i år, under ett år etter oppnevnelsen. I denne kommentaren vil jeg ikke gi noe sammendrag av Energikommisjonens rapport. I stedet vil jeg drøfte de langsiktige utfordringene i kraftforsyningen i lys av Energikommisjonens rapport og debatten i ettertid av fremleggelsen. Kommisjonen forholdt seg til mandatet, men siden arbeidet er avsluttet vil jeg også reflektere over selve mandatet.

Thor Olav Thoresen   •  2023, Utgave 2

Arbeidsfradrag og skatt på formue – kommentarer til Torvik-utvalget

Behovet for skatteinntekter og arbeidskraft i tiden som kommer taler for at vi innretter skattesystemet slik at disinsentivene til markedsarbeid begrenses. Jeg tror imidlertid ikke at Torvik-utvalgets hovedgrep for å oppnå dette – arbeidsfradraget – vil ha noe særlig effekt på sysselsettingen. I stedet foreslås det her å se på kvinners arbeidstilbud mer generelt. Jeg er enig med utvalget i at det er grunnlag for å fortsette beskatningen av formue, men mens utvalget foreslår å gjeninnføre skatt på arv, argumenterer jeg for at det kan skje innenfor en årlig skatt på nettoformue. Torvik-utvalgets rapport kan danne grunnlaget for et «historisk kompromiss» når det gjelder formuesbeskatningen, dvs. at partiene på Stortinget går sammen om å etablere et langsiktig og forutsigbart system for årlig beskatning av formue.