Mats Bay Fevolden, Knut Sandal   •  2024, Utgave 2

Er faktura­gebyrene for høye?

De siste årene har det vært flere mediesaker om fakturagebyrer folk opplever som urimelig høye. Det gjelder blant annet fakturaer for legebesøk, bilparkeringer, bompasseringer og telefoni. 1. januar 2023 ble en bestemmelse tatt inn i finansavtaleloven om at gebyr for utstedelse av en regning bare skal dekke kostnadene ved å utstede og sende regningen. En tilsvarende bestemmelse har siden 2015 vært gjeldende for gebyr på fakturaer ved legebesøk. Selv med disse bestemmelsene har fakturagebyrer opp mot 100 kroner forekommet. Norges Bank har beregnet at kostnaden i 2020 ved å utstede en faktura var 3,1 kroner for elektronisk formidlede fakturaer og 6,4 kroner for fakturaer fraktet med postgang. Den store forskjellen mellom gebyr og utstedelseskostnad har to effekter. Den ene er en inntektsoverføring fra fakturamottaker til fakturautsteder. Den andre effekten er et mulig effektivitetstap når relative priser mellom betalingstjenester ikke gjenspeiler forskjeller i samfunnsøkonomiske kostnader. Det kan gi «feil» prissignal til brukerne når de skal velge betalingstjeneste, og føre til samfunnsøkonomisk for lav bruk av betalingstjenester som relativt sett er priset for høyt.

Knut Moum   •  2024, Utgave 2

50-års jubileum for St. Meld nr. 25 (1973–74): Petroleums­virksom­hetens plass i det norske samfunn

Funnet av betydelige olje- og gassreserver på Ekofisk-feltet høsten 1969 var en milepæl for norsk økonomi. En annen milepæl ble passert 15. februar 1974, da finansminister Per Kleppe la fram St.meld. nr. 25 (1973–74) om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn. Denne kommentaren gjør kort rede for noen økonomifaglige synspunkter i meldingen og hvordan disse ble mottatt. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan innholdet i meldingen sto seg frem til 1980, som var sluttåret for de kvantitative analysene. Avslutningsvis ser jeg på om utviklingen fra 1974 til 1980 har bidratt til justeringer av tenkningen fra meldingen, og om det fortsatt kan være inspirasjon å hente i meldingen i dag.

Øistein Røisland   •  2023, Utgave 6

Frontfagsmodellen og importert inflasjon

Den høye inflasjonen vi har opplevd de siste to årene har i stor grad sitt opphav i internasjonale forhold. I artikkelen min «Når kan lønns- prisspiraler oppstå? Om samspillet mellom pengepolitikken og lønnsdannelsen» i Samfunnsøkonomen 3/23 ser jeg på hvordan ulike typer av sjokk kan gi opphav til lønns- prisspiraler. I etterkant av artikkelen har jeg fått en del spørsmål om hvordan utenlandsk inflasjon virker på lønns- og prisdannelsen i min modell. Jeg skal derfor her se nærmere på hvordan økt utenlandsk inflasjon kan tolkes innenfor min modellramme og hvordan smitteeffektene avhenger av samspillet mellom lønnsdannelsen og pengepolitikken. Hovedresultatet i min modellanalyse er at frontfagsmekanismen forsterker virkningen av økt utenlandsk inflasjon på pris- og lønnsveksten hjemme.

Annette Alstadsæter   •  2023, Utgave 5

Regjeringa må ta konkrete grep her heime for å redde skattegrunnlaget

Nasjonalbudsjettet skal vise det store bildet og retninga framover. Difor er det påfallande kva som ikkje står der. Først og fremst manglar ein konkret plan for å tette dei mange skattehola som utarmar skattegrunnlaget og er ein trussel mot legitimiteten til skattesystemet.

Torberg Falch   •  2023, Utgave 5

Nasjonalbudsjettet, produktivitet og effektivitet#

Den økonomiske politikken skal bidra til høy produksjon av varer og tjenester. Det innebærer for det første at mest mulig av tilgjengelig ressurser brukes til produksjon. For det andre må politikken tilrettelegge for en ressursallokering i privat næringsliv som stimulerer produktivitetsutvikling. For det tredje må ressursbruken i offentlig produksjon av varer og tjenester være effektiv. Staten rår over en lang rekke virkemidler som påvirker disse forholdene. Denne kommentaren argumenterer for at det er et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Oljeinntekter er benyttet til å ekspandere offentlig sektor, men uten at det ser ut til å ha økt kvaliteten på offentlige tjenester nevneverdig. Næringspolitikken legger i for stor grad opp til at staten skal ta omstillingskostnadene ved «grønn» omstilling, blant annet ved å subsidiere energi.

Ola Honningdal Grytten   •  2023, Utgave 5

Nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet for 2024: En budsjettbalanse som krever høye skatter, men likevel kan svekkes

Hvert år er fremleggelsen av både statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, tidlig i oktober, et av høydepunktene på kalenderen for det politiske, økonomiske og hele det samfunnsengasjerte Norge. Viktigheten presiseres blant annet ved at nasjonalbudsjettet hvert år nummereres som Stortingsmelding nr 1. Det kalles Hvit bok, for å skille nasjonalbudsjettet fra statsbudsjettet, som betegnes Stortingsproposisjon nr.1, Gul bok. Men betegnelsen Hvit bok angir også viktigheten av dokumentet. Et «white paper» eller en «white book» er en rapport eller veiledning som gir innføring i en komplekst sammensatt sak og presenterer det utstedende organs mening om saken. Den er ment å bidra til innføring i et sammensatt problem og danne et viktig beslutningsgrunnlag i sakens anliggende.