Tema: Forskermøtet 2022

PhD-prisen

Colin Green

NTNU

Sissel Jensen

NHH

Fredrik Wulfsberg

OsloMet

Samfunnsøkonomenes pris for det beste arbeidet skrevet og presentert av en doktorgradskandidat på årets Forskermøtet ble overrakt under konferansemiddagen. Prisen består av et diplom og en pengepremie på 3000 kroner.

Priskomiteen besto av Colin Green (NTNU), Sissel Jensen (NHH) og Fredrik Wulfsberg (OsloMet). Komiteens valg falt på «The Expected Returns of ESG Excluded Stocks. Shocks to Firms’ Cost of Capital? Evidence from the World’s Largest Fund». Arbeidet ble presentert av Wanwei He (UiS), mens prisen ble delt mellom Wanwei og medforfatter Erika Berle (UiS), som også var til stede på konferansen. Prisvinnerne er begge PhD studenter ved Handelshøyskolen på UiS. Den tredje medforfatteren er Bernt Arne Ødegaard (UiS).

Komiteens begrunnelser var følgende:

Bidraget er et innovativt stykke arbeid som undersøker hvordan både aksjemarkedet og individuelle bedrifter reagerer på eksklusjonsbeslutningene til Statens Pensjonsfond Utland. På denne måten får man innsikt i rollen som «Environmental and Social Governance» (ESG) vurderinger spiller med hensyn til verdsettingen og atferden til børsnoterte selskaper. Fokuset er på aksjer ekskludert av pensjonsfondet ettersom dette er selskaper som skårer svakt når det gjelder ESG indikatorer. Forfatterne finner at avkastningen på disse aksjene er signifikant høyere enn markedsgjennomsnittet.

Selv om de ikke er de første som påviser slike effekter, inneholder bidraget to nyvinninger. For det første går forfatterne et steg videre i forsøket på å avdekke årsakene til disse avkastningsforskjellene. Skyldes de for eksempel mekaniske effekter som følger av at fondet slutter å investere i disse selskapene. Eller er det snakk om ulike verdsettingsvurderinger på tvers av ESG karakteristika? (Spoiler: det er det siste).

For det andre kaster forfatterne lys over mekanismen bak forskjellene i avkastning. Mer spesifikt finner de indikasjoner på at forskjellene reflekterer vanskelighetene bedrifter som ekskluderes får når det gjelder å tiltrekke seg kapital. Eksklusjonen gjør det altså nødvendig for bedriftene å tilby høyere avkastning for å få tilgang på kapital. Et funn som bygger opp under dette er at selskapene opplever et umiddelbart fall i avkastningen etter at eksklusjonen er opphevet. Dette indikerer at beslutningene om eksklusjon påvirker bedriftsatferden i en ønsket retning: At selskapene motiveres til å forbedre sine prestasjoner med hensyn til ESG. Dette har i sin tur implikasjoner for vår forståelse av hvordan store markedsaktører som Statens Pensjonsfond Utland kan påvirke bedriftsatferd mer generelt.