1. BAKGRUNN

Regjeringen Støre oppnevnte i mars 2024 en ekspertgruppe for å utrede virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. ¹ Et slikt arbeid var anbefalt og nevnt i flere prosesser og offentlige utredninger i forkant.² Ekspertgruppen fikk et omfattende mandat.³  Kort oppsummert skulle gruppen definere sirkulær økonomi og sirkulære aktiviteter; se nærmere på i hvilken grad potensialet for sirkularitet er utnyttet i norsk økonomi; bestemme hvor stor andel av norsk økonomi som kan beskrives som sirkulær og sammenlikne den med andre land; identifisere i hvilke områder av økonomien det er behov for å endre virkemiddelbruken; gi en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter og som gir en bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping; identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk inkludert skatte- og avgiftssystemet. I desember 2024 fikk ekspertgruppen et ekstra mandat fra Stortinget om å utrede en tekstilavgift.

Ekspertgruppen overleverte 26. mai rapporten «Ikke rett fram» til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen med 79 anbefalinger om økonomiske, regulatoriske og informative virkemidler.⁴ Rapportens hovedbudskap er at høyt forbruk utfordrer planetens tålegrenser. Det er derfor behov for kraftfulle virkemidler som stimulerer forbrukere og bedrifter til å endre atferd. Forbruket må vris mot varer og tjenester med lavere miljøpåvirkning.  Det må bli relativt dyrere å kjøpe nye varer og relativt billigere å reparere og bruke varer og ressurser om igjen.

2. FORBRUK UTFORDRER PLANETENS TÅLEGRENSER

 Ifølge den siste rapporten fra FNs ressurspanel (IRP, 2024) overstiger verdens produksjon og forbruk i dag klodens langsiktige tålegrense og ressursgrunnlag. Ressursforbruket medfører miljøproblemer i form av tap av naturmangfold, global oppvarming som følge av klimagassutslipp, forurensning og andre miljøutfordringer. Ifølge ressurspanelet står ressursbruken globalt for mer enn 90 prosent av nedbygging av natur og belastning på vannressurser, over 55 prosent av klimagassutslippene og opptil 40 prosent av helseskadelig luftforurensing. Bruken av naturressurser gir opphav til en rekke negative effekter på blant annet klima, biologisk mangfold og økosystemenes evne til å regulere luft-, vann- og jordkvalitet. Figur 1 er hentet fra Richardson mfl. (2023) og illustrerer de planetære grensene og hvordan verdens bruk av ressurser og miljø- og klimapåvirkningene overskrider det som blir vurdert som sikkert handlingsrom representert ved den grønne sirkelen. Over-skridelsene er spesielt store for klimaendringer, biologisk mangfold, syntetiske kjemikalier og endrede biokjemiske strømmer som for eksempel nitrogen og fosfor.

Å overskride en eller flere av de planetære grensene reduserer jordens stabilitet og motstandskraft og regnes som farlig for menneskehetens sikkerhet. Overskridelser gir økt risiko for å skape store, brå eller irreversible miljøforandringer innenfor de ulike systemene (Rockström mfl., 2009, s. 1).

For å redusere de miljø- og klimaproblemene som følger av dagens forbruk, anbefaler FNs ressurspanel overgang til en mer sirkulær økonomi. Tilsvarende anbefalinger kom også fra Klimautvalget 2050 (NOU 2023: 35). De uttalte at all politikk og alle beslutninger i fremtiden må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. De foreslo også at all økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser, og at økonomien må bli mer sirkulær.

3. HVA ER SIRKULÆR ØKONOMI?

Det finnes ikke en entydig definisjon av begrepet sirkulær økonomi, og det er betydelig variasjon i hvordan sirkulær økonomi forstås. Ekspertgruppen velger ikke en spesifikk definisjon for sirkulær økonomi, men tar utgangspunktet i oppdraget som er gitt i gruppens mandat, samt strategien og handlingsplanen for sirkulær økonomi: Sirkulære aktiviteter skal bidra til effektiv og bærekraftig utnyttelse av naturressurser og produkter, i et giftfritt kretsløp, der minst mulig ressurser går tapt.⁵ Dette innebærer at sirkulær økonomi ikke er et mål i seg selv, men snarere et virkemiddel for å nå de klima-, miljø- og naturmålene som er nedfelt i internasjonale avtaler og nasjonal politikk.⁶ Sirkulær økonomi skal også bidra til økt verdiskaping og konkurranseevne.⁷ Ekspertgruppen endte da opp med følgende beskrivelse: En sirkulær økonomi skal bidra til å nå klima-, miljø- og naturmål og bidra til en bærekraftig og effektiv forvaltning av planetens ressurser.

Sirkulære aktiviteter, som å gjenbruke, gjenvinne, reparere og øke levetiden til produkter, bidrar til å beholde ressursene i omløp. Sirkulære aktiviteter reduserer sløsing med ressurser i både produksjon og forbruk. Da minsker behovet for å ta ut nye, ikke-fornybare ressurser.  Ifølge Miljødirektoratet (2025) må produktene i en sirkulær økonomi vare lenger, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen, og ressurser må utnyttes på nye måter. Et mye brukt rammeverk som illustrerer forskjellene mellom en lineær og en sirkulær økonomi er R-strategiene, også kalt R-stigen.⁸ R-strategiene viser til et hierarki av sirkulære aktiviteter som underbygger den sirkulære økonomien og som bidrar til å redusere ressursuttaket.

SINTEF har utviklet en oversettelse av R-strategiene kalt sirkularitetsstigen (SINTEF, 2025). Stigen viser forskjellige trinn i overgangen til en sirkulær økonomi, fra den minst sirkulære strategien R9 (energiutnyttelse), til den mest sirkulære strategien R0 (avstå), se Figur 2. Desto høyere opp i stigen tiltaket befinner seg, jo mer bidrar tiltaket til overgangen til en sirkulær økonomi.

4. HVORFOR STIMULERE TIL EN SIRKULÆR ØKONOMI?

Ressursbruken i et uregulert marked kan føre til ulike former for markedssvikt, og da kan offentlig inngripen være nødvendig for å sikre samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av ressursene. Utvinning og bruk av naturressurser kan gi opphav til samfunnsøkonomiske kostnader i form av negative eksterne effekter – det vil si kostnader som ikke er hensyntatt i de prisene som kreves. Viktige økosystemtjenester som luftrensing eller pollinering av planter er for eksempel ikke priset. Hvis kostnadene ved uttak og bruk av primære ressurser ikke gjenspeiler den fulle miljøpåvirkningen, svekkes insentivet til å spare på ressursene.

En sirkulær økonomi skal bidra til å nå nasjonale målsettinger for klima, natur og forurensning, internasjonale mål og forpliktelser under blant annet Parisavtalen, Naturavtalen og FNs bærekraftsmål. Samtidig er arbeidet med sirkulær økonomi tett knyttet opp til regelverksutviklingen i EU. En overgang til en sirkulær økonomi skal bidra til at utviklingen holder seg innenfor de planetære grensene, til effektiv ressursbruk i det grønne skiftet og forsyningssikkerhet i krig og kriser.

1.1. Verdikjeder

Sirkulære aktiviteter kan redusere ressursbruken gjennom hele verdikjeden til et produkt. Ifølge FNs ressurspanel (IPR, 2024, s. 8) består en verdikjede av alle aktiviteter som gir eller mottar verdi, dvs. design, produksjon, distribusjon, handel og forbruk av et produkt, inkludert utvinning og levering av råvarer, samt aktivitetene etter produktets bruksmessige levetid. I denne forstand beskriver en verdikjede alle stadiene i et produkts liv, fra levering av råvarer til avhending etter bruk. De miljømessige konsekvensene som oppstår i de ulike leddene i et produkts verdikjede varierer i stor grad mellom produktgrupper og de materialene som brukes. Selve uttaket av nye råvarer kan gi negative effekter på klima, natur og forurensning.

Forbruk i Norge som baserer seg på uttak av naturressurser i land med mindre utstrakt regulering og prising av eksternaliteter, vil kunne medføre overforbruk av naturressurser og tap av økosystemtjenester i produksjonslandet. Dette gjelder for eksempel kritiske råvarer i elektronikk som brukes i Norge, og som utvinnes gjennom gruvedrift i andre land. Handel og transport av varer over lange avstander, spesielt med fly, bidrar til høye klimagassutslipp. Bruk av produkter som for eksempel elektroniske apparater og kjøretøy, kan kreve store mengder energi, ofte fra fossile brensler som medfører økte klimagassutslipp. I bruksfasen kan også skadelige kjemikalier fra for eksempel elektronikk eller mikroplast fra tekstiler lekke ut i miljøet og skade mennesker og natur. Særlig engangsprodukter er et problem i en slik sammenheng.

Forbruk av varer fører til slutt til avfall og potensielt også forsøpling. Deponering og forbrenning av avfall medfører klimagassutslipp, og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier kan ødelegge naturlige habitater og påvirke dyrelivet negativt. Videre kan avfall, som for eksempel plastavfall, ende opp i havet eller drikkevannskilder hvor det skader marine økosystemer, dyreliv og mennesker.

Selv i en sirkulær økonomi, kan energibruk være en betydelig kilde til klimagassutslipp og naturinngrep, særlig når energibruken krever økt arealbruk. Gjenvinning av materialer, som å hente ut kritiske råvarer fra elektronikk, er ofte energikrevende. Sirkulære aktiviteter må derfor ha som mål å være så energieffektive og fossilfrie som mulig, for at en sirkulær økonomi skal kunne bidra til å redusere de samlede klima-, natur- og forurensningsproblemene.

For å vurdere potensialet for sirkularitet og behovet for endret og ny virkemiddelbruk, valgte ekspertgruppen ut sju verdikjeder basert på EUs prioriterte verdikjeder og vurderinger gjort i forbindelse med arbeidet med «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi» (2021) og «Handlingsplanen for sirkulær økonomi» (2024). Disse verdikjedene er plast (inkludert plastemballasje), elektronikk, batterier og kjøretøy, tekstiler, bygg, anlegg og eiendom, bioressurser og avfall.

5. NORSK ØKONOMI, HVOR SIRKULÆR ER DEN?

Ettersom sirkulær økonomi griper inn i mange samfunnsområder, er det komplekst å måle status og utvikling for hvor sirkulær et lands økonomi er. Ulik næringsstruktur og hvor råvarebasert økonomien er, kan gjøre sammenligninger mellom land utfordrende. Norsk økonomi har stort innslag av råvareproduksjon, både av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Mange av de ferdige produktene vi forbruker i hverdagen importeres fra andre land som kan ha færre klima- og miljøreguleringer og mindre tilgjengelige data.

I mandatet er ekspertgruppen bedt om å beskrive i hvilken grad potensialet for sirkularitet er utnyttet i norsk økonomi, og å vurdere hvor stor andel av norsk økonomi som kan beskrives som sirkulær og hvordan dette plasserer Norge sammenlignet med andre land. Det finnes ikke en enkelt metodikk eller en sammensatt indikator som gir et samlet svar på disse spørsmålene. EU har utviklet et indikatorsett som ser på fem ulike tematiske områder, og Norge har i dag tall for 12 av 27 indikatorer.⁹ De fleste er innen avfallsområdet. Norge skal levere data og innspill til ytterligere 5 indikatorer, inkludert materialfotavtrykk og forbruksfotavtrykk, slik at Norge da vil ha betydelig bedre grunnlag for å velge områder for virkemiddelbruk og kunne se utvikling mot en mer sirkulær økonomi over tid og i forhold til andre land.¹⁰

EU/Eurostat sitt rammeverk vil ikke komme fram til et samlet tall for hvor sirkulær norsk økonomi er når Norge har levert alle nødvendige data. Et samlet tall for hvor sirkulær en økonomi er, vil heller ikke være noe godt mål. De 27 indikatorene vil illustrere måloppnåelse og retning for en rekke aktiviteter av relevans for sirkulær økonomi. EUs indikator for forbruksfotavtrykk vil ta hensyn til at mye av klima- og miljøutfordringene forårsakes av forbruk av importerte varer som produseres i land med mindre strenge reguleringer.¹¹

De indikatorene i Eurostat sitt rammeverk som det allerede finnes data for, viser at Norge produserer mye avfall og har lavere materialgjenvinningsgrad enn andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, se Tabell 1. Klima-gass-utslippene er også relativt høye. Norge har et høyt materielt forbruk og det er et stykke igjen for å nå bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Material-strøms-sirkularitet på 2 prosent ligger også betydelig under land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Tabell 1: Eksempler på EU-indikatorer, Norge og EU.

Kilde: EUs indikatorrammeverk for sirkulær økonomi: Monitoring framework – Circular economy – Eurostat

En stor andel av ressursene og produktene som forbrukes i Norge importeres fra andre land, og EUs indikator for forbruksfotavtrykk inkluderer effekter som forbruket vårt fører til utenfor Norges grenser. Norge rapporterer per i dag ikke på denne indikatoren, men utviklingen av den er en del av oppdraget fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet og SSB, se fotnote 10. Miljødirektoratet har identifisert flere bruksområder for indikatoren. Den kan gi kunnskap om hvilke varer som fører til størst klima- og miljøbelastning fra norsk forbruk og brukes som en del av beslutningsgrunnlaget for å utvikle, og etter hvert måle effekt av, tiltak og virkemidler for å redusere den totale miljø- og klimabelastningen av norsk forbruk. Ekspert-gruppen anbefaler at Norge skal redusere sitt forbruksfotavtrykk slik at det ligger innenfor planetens tålegrenser, og at Norge skal levere data og statistikk for alle Eurostats 27 indikatorer.  Det bør lages en årlig oversikt over hvordan Norge ligger an i forhold til målsettinger og i forhold til andre land.

6. HVORDAN SKAL VI REGULERE?

Mandatet ber om forslag til endringer i økonomiske, regulatoriske og informative virkemidler som vil fremme sirkulære aktiviteter.

Gjennom prismekanismen kan økonomiske virkemidler bidra til mer ressurseffektive produksjons- og forbruksmønstre. Når miljøskadelig aktivitet blir dyrere, øker betalingsviljen for mer miljø- og klimavennlige alternativer, noe som igjen øker lønnsomheten ved å produsere og utvikle slike alternativer. Riktig utformede avgifter eller kvotesystemer bidrar til å redusere markedssvikten ved negative eksterne virkninger på en effektiv måte. Subsidier kan være et supplement til miljøavgifter eller kvoter, og kan brukes til å påvirke aktørene til for eksempel å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi.

Direkte reguleringer virker gjennom lover og regler og påvirker atferd direkte. Eksempler på slike virkemidler er krav til utslippsintensitet eller til å ta i bruk bestemte teknologier. Utvidet produsentansvar, regelverket for offentlige anskaffelser, samt frivillige avtaler og omsetnings- og innblandingskrav er andre eksempler på regulatoriske virkemidler.

Sertifiseringsordninger eller informasjonskampanjer er eksempler på informative virkemidler som kan være nyttige i en overgang til en sirkulær økonomi.

Å redusere miljøproblemer som følger av dagens produksjon og forbruk, vil kreve at flere former for markedssvikt adresseres, og at interaksjoner mellom ulike former for markedssvikt og virkemidler hensyntas. Et eksempel er der det foreligger negative eksterne miljø- og klimavirkninger i produksjon av et produkt, og det er manglende informasjon som forstyrrer forbrukerens produktvalg. I slike tilfeller kan en kombinasjon av for eksempel en avgift og informasjonskrav som hensyntar koblingen mellom de to formene for markedssvikt, være mer effektivt enn et enkelt virkemiddel, eller to virkemidler som håndterere de ulike formene for markedssvikt uavhengig av hverandre.

Dagens økonomiske system preges av lange internasjonale verdikjeder på tvers av landegrenser, og manglende virkemiddelbruk i de store vareproduserende økonomiene i verden hvor de eksterne kostnadene i stor utstrekning oppstår. Dette gjør det nødvendig å vurdere såkalte nest best-løsninger, herunder avgifter eller reguleringer som ikke nødvendigvis retter seg direkte mot kilden til de eksterne kostnadene, men som påvirker etterspørselen etter de produktene som gir opphav til miljøskaden. Da vil en såkalt miljøtoll, etter mønster av EUs karbontoll,¹² eller innenlandske særavgifter kunne brukes.

7. EKSPERTGRUPPENS FORSLAG

Ekspertgruppen anbefaler en rekke tiltak i et bredt spekter av verdikjeder, fra plast og tekstiler til elektronikk og bygg- og anlegg. Forbruket vårt må vris mot varer og tjenester med lavere klima- og miljøpåvirkning. Prisene må reflektere alle kostnadene ved ressursbruken, også kostnader fra forurensing, energiproduksjon og nedbygging av natur. Nedbygging av natur kan prises gjennom en naturavgift.

Det må også bli dyrere å kjøpe nytt, og enklere å reparere, gjenbruke og gjenvinne de ressursene vi allerede har. Mange av varene vi importerer til Norge i dag er for billige fordi de fulle miljø- og klimakostnadene  ikke er priset inn. Tekstiler og elektronikk er del av internasjonale verdikjeder med betydelige konsekvenser for klima og miljø, og er kilder til noen av de raskest voksende avfallsstrømmene globalt. Samtidig er reparasjoner arbeidsintensive og inntektsnivået i Norge er høyt. Det bidrar til at det ofte er billigere å kjøpe nye varer fra utlandet enn å reparere.

1.2. Samarbeid med EU er nødvendig

Sirkulær økonomi er en sentral del av EUs grønne vekststrategi. EU går foran i utviklingen av regelverk som fremmer sirkulære løsninger. Det foreligger allerede regelverk fra EU som er aktuelt å gjennomføre i EØS-avtalen, og framover vil EU fremme en rekke nye regelverk som er EØS-relevante.¹³ Raskere gjennomføring av disse i norsk regelverk er et viktig tiltak for å stimulere til en mer sirkulær økonomi. På flere områder ligger Norge bak EU i omstillingen. Tett samarbeid er viktig for klima, miljø og natur, og for å sikre forutsigbare rammevilkår for norsk næringsliv gjennom det indre marked.

1.3. Nytt må bli dyrere, mens sirkulære løsninger må lønne seg

Reparasjoner og økt omsetning av brukte varer blir ofte trukket fram som viktige for å få til en mer sirkulær økonomi. Hvis flere produkter repareres i stedet for å bli kassert, vil det redusere forbruket av nye varer. Mer velfungerende bruktmarkeder vil også redusere forbruket av nye varer. For å vri forbruket vekk fra kjøp av nye varer og over til kjøp av brukte varer og reparasjon av eksisterende varer, må nye varer gjøres relativt sett dyrere. Ekspertgruppen foreslår blant annet en særavgift på tekstiler og en reparasjonsordning. Begge tiltakene er nærmere omtalt under og vil være et skritt i retning av å favorisere gjenbruk og reparasjon framfor å kjøpe nytt.

1.4. Materialgjenvinning og redusert forbruk

For å stimulere til materialgjenvinning og redusere plastforbruket, foreslår ekspertgruppen å innføre en avgift på plastemballasje. Avgiften bør avhenge av mengden materialgjenvunnet plast som benyttes i emballasjen. Det foreslås også en avgift på deponering av avfall som vil stimulere til materialgjenvinning. Sammen med en særavgift på primære råstoff som sand, grus og pukk mv. vil en slik avgift stimulere til økt bruk av materialgjenvunnet sand, grus og pukk i bygge- og anleggsbransjen.

1.5. Tekstiler

For å redusere forbruket av nye tekstiler i Norge, foreslår ekspertgruppen å innføre en tekstilavgift basert på vekt og antall. Det vil redusere etterspørselen etter nye klær og dermed også utslipp og avfall fra tekstilindustrien. De internasjonale reglene for grensekryssende forsendelser av tekstilavfall bør også strammes inn, herunder reglene for forsendelser av brukte tekstiler for ombruk.

Det bør bli fortgang i innarbeidelse av det reviderte rammedirektivet om avfall der produsentansvaret for tekstiler krever at produsentene skal dekke kostnader knyttet til informasjon til forbrukerne. Det er en rekke krav til hva denne informasjonen skal inneholde. Blant annet er det krav om å informere om bærekraftig forbruk, avfallsforebygging, og ombruk og reparasjonsmuligheter for tekstiler.

1.6. Forbrukerrettigheter

Reklamasjonsfristene på produkter bør økes fra to til tre år og fra fem til seks år for produkter med antatt lengre levetid. I dag returneres mellom 20 og 50 prosent av varer kjøpt på nettet, og mye ender opp som avfall. Regelverket for retur av varer ved netthandel bør utredes med formål å begrense omfanget av retur, gjerne i samarbeid med EU.

1.7. Reparasjoner

Levetiden til produkter må økes. Støtte til enkelte reparasjoner bør gis gjennom direkte støtte, f.eks. som en reparasjonsbonus. Det vil være et mer effektivt tiltak enn et fritak i merverdiavgiften på reparasjoner. Et fritak i merverdiavgiften vil maksimalt gi 20 prosent reduksjon i prisen til forbruker. Støtteandelen ved en reparasjonsordning kan bli høyere, og en slik ordning kan også målrettes mot produkter der sannsynligheten for kassering er høy.¹⁴ Ulike reparasjonsordninger er allerede implementert og testet ut i flere andre land.¹⁵ Ekspertgruppen foreslår at det innføres en bransjeordning for reparasjon av hvitevarer og elektronikk, delvis finansiert av bransjen som et gebyr ved kjøp av nye varer. Myndighetene kan også bidra for å sikre rask innføring. At bransjen er med å finansiere vil stimulere til at mer holdbare produkter settes på markedet. Ekspert-gruppen foreslår at det innføres en tilsvarende reparasjonsordning for tekstiler, sko og reiseeffekter.

1.8. Omsetning av brukte varer

Dersom prisen på brukte varer faller uten at nye varer også blir dyrere, vil samlet vareforbruk gå opp. Tiltak som stimulerer markeder for brukte varer, må derfor kombineres med tiltak som øker prisen på nye varer. Ekspertgruppen foreslår for eksempel å innføre dokumentavgift for nybygg og at det offentlige bidrar til etablering av lager for ombrukte byggevarer. Ekspertgruppen er også åpen for tidsbegrenset støtte til tradisjonell brukthandel, og foreslår at bilverksteder skal være forpliktet til å tilby brukte bildeler.

1.9. Restprodukter fra bionæringene bør utnyttes bedre

Fiskeslam er en lite utnyttet ressurs, og utslipp av fosfor- og nitrogen fra havbruket er en forurensningskilde. Fosfor er også en kritisk råvare. Ekspertgruppen foreslår at det innføres en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen i havbruket kombinert med en refusjon for oppsamlet slam. Den vil stimulere eiere av akvakulturanlegg til økt oppsamling av næringsrikt restråstoff som slam er. Avgiften bør kombineres med tiltak rettet mot teknologiutvikling innen oppsamling og utnyttelse av fiskeslam.

8. AVSLUTTENDE MERKNADER

En sirkulær økonomi er ikke et mål i seg selv, men en sirkulær økonomi skal bidra til å nå klima-, miljø- og naturmål som i Parisavtalen, Naturavtalen og FNs bærekraftsmål, og bidra til en bærekraftig og effektiv forvaltning av planetens ressurser.

Sirkulær økonomi kan også bidra til økt konkurransekraft for selskaper og land som lykkes i å omstille seg i det grønne skiftet, og bidra til å redusere avhengigheten av andre land for tilgang på kritiske råvarer.

Det er nødvendig å ta i bruk mange ulike virkemidler. Forbrukere og produsenter må stimuleres til å endre atferd, og sirkulærøkonomiske aspekter bør integreres i all klima-, miljø- og ressurspolitikk. Ekspertgruppen har argumentert sterkt for at avgifter er et viktigere økonomisk virkemiddel enn subsidier. Vi kan ikke subsidiere oss til et lavere ressursforbruk. EU går foran i utviklingen av regelverk som fremmer sirkulære løsninger og ekspertgruppen anbefaler å implementere EØS-relevant regelverk raskere enn i dag.

Fotnoter:

1. Ekspertgruppen bestod av Brita Bye (leder), Marit Aursand, Thomas
   Hartnik, Henrik Kolderup, Ola Kvaløy, Jarle Møen, Kristine Nore. Sekretariatet
   ble ledet av Klima- og miljødepartementet og hadde i tillegg
   medlemmer fra Finansdepartementet, Landbruks- og matdepartementet
   og Nærings- og fiskeridepartementet. ↩︎
2. Hurdalsplattformen (Regjeringen, 2021), Skatteutvalget (NOU2022:
   20), Klimautvalget 2050 (NOU 2023: 25), Naturrisikoutvalget (NOU
   2024: 2) og Handlingsplanen for sirkulær økonomi 2024–2025 (Klima-
   og miljødepartementet, 2024). ↩︎
3. Mandat – Ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter ↩︎
4. Artikkelen baserer seg på rapporten «Ikke rett fram» (2025). ↩︎
5. Handlingsplanen for sirkulær økonomi 2024–2025 (Klima- og miljødepartementet,
   2024) og Nasjonal strategi for ein grøn sirkulær økonomi
   (2021). ↩︎
6. Eksempler er Parisavtalen, Naturavtalen og EØS-forpliktelser. ↩︎
7. Dette er også i tråd med tilnærmingen til den svenske ekspertgruppen
   som vurderte økonomiske virkemidler for en sirkulær økonomi (SOU
   2024: 67). ↩︎
8. På engelsk kalt R-strategies/R-ladder. ↩︎
9. https://ec.europa.eu/eurostat/web/circular-economy/monitoring-framework.
   Eurostat samler inn dataene og presenterer statistikken og indikatorene. ↩︎
10. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet
    sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) startet arbeidet med å utvikle
    indikatorene i EUs rammeverk for en norsk kontekst. ↩︎
11. EUs rammeverk for sirkulær økonomi inneholder også indikatorer for
    analyse av forbrukets påvirkning på miljøet, FNs bærekraftsmål og
    planetære grenser. Indikatoren for forbruksfotavtrykk baserer seg på
    livsløpsanalyser, hvor man estimerer klima- og miljøbelastningen av
    et produkt gjennom hele verdikjeden og over hele produktets livsløp,
    inklusive internasjonal handel i produktet. ↩︎
12. Europakommisjonen (2023). Carbon Border Adjustment Mechanism
    (CBAM), Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) | Access2Markets ↩︎
13. Eksempler på EØS-relevant regelverk: Økodesignforordningen, EUs
    reparasjonsdirektiv, Forordningen om kritiske råvarer (CRMA), Batteriforordningen,
    Kjøretøyforordningen, Revidert rammedirektiv om
    avfall, Revidert byggevareforordning. ↩︎
14. Avgrensing vil også være enklere. Merverdiavgiften er en generell
    skatt på forbruk og er mest effektiv når det er lik sats for alle, se kapittel
    7 i rapporten «Ikke rett fram». ↩︎
15. Se for eksempel Reimann (2024) for en studie av en nasjonal tilskuddsordning
    i Østerrike. ↩︎