I den pågående debatten om Norgespris er det oppstått forvirring om hvilke effekter en slik ordning kan ha på etterspørselen etter strømsparing og egenproduksjon av energi. Det dreier seg til dels om effektene via nivåene på priser og inntekter, men til dels om effekten via risiko. Vi vil studere risikoeffekten i en enkel modell.

Vi fremmet et alternativt forslag til strømstøtte til husholdninger i Lund og Rosendahl (2022). Skonhoft (2022) har anbefalt noe tilsvarende i Samfunnsøkonomen. Vi har en mer omfattende diskusjon av forslaget vårt, Norgespris og ti andre forslag i Lund og Rosendahl (2025).

Norgespris er en type subsidiert fastpriskontrakt for strøm, foreslått av Regjeringen (2025). Detaljene i forslaget vil komme i et høringsdokument som ikke foreligger når vi skriver denne kommentaren. Men det vi har oppfattet så langt, er at husholdningene (inkludert hytter) skal tilbys fast pris for ett år av gangen. Prisen er subsidiert i den forstand at ordningen krever bevilgninger over statsbudsjettet. Men utfallet, hvor mye staten må betale for innkjøp av strømmen, er usikkert. Beløpet for 2026 er estimert til 3,8 mrd. kroner av Regjeringen, men 11,4 mrd. kroner av Thema Consulting (2025).

Så langt vi forstår, åpner kontraktene for at husholdningene kan kjøpe en ubegrenset mengde strøm til den avtalte, faste prisen. Dette står i motsetning til et forslag fremmet av Doorman (2022) om fastpriskontrakter for et gitt volum, som vi har drøftet i Lund og Rosendahl (2022, 2025). Slike kontrakter for avtalte mengder strøm, med muligheten for å supplere med kjøp og salg i spotmarkedet, er blitt trukket fram som en bedre variant enn Norgespris av blant annet professor Asgeir Tomasgard ved NTNU (Ursin 2025).

I denne kommentaren vil vi gå mer i dybden på effekten av redusert risiko. Vi har spesielt merket oss noen avsnitt hos Roland (2025) i Teknisk Ukeblad. Roland er åpen for at det kan være problematisk å subsidiere Norgespris, som vi og flere andre har hevdet. Vi vil ikke ta opp dette her. Men i to avsnitt i artikkelen er Roland klar på at det er gunstig for energisparing at strømprisen blir mindre usikker. Roland skriver:

«Det kan se ut som om noen mener at den ekstreme volatiliteten og uforutsigbarheten i prisene gjør at forbrukerne tror prisnivået er høyere, og derfor investerer i varmepumper og jordvarme. Samfunnsøkonomisk sett kan det ikke være meningsfylt med et system der forbrukerne forledes til å tro at prisnivået er et annet enn det faktisk er.

Det kan derimot argumenteres for at forutsigbare rammebetingelser og priser vil stimulere til økte investering i energisparing. I alle fall vil næringslivet hevde at forutsigbarhet og liten risiko stimulerer til økte investeringer. Motsatt, stor volatilitet og uforutsigbarhet hemmer investeringer.»

1. EN MODELL

En enkel modell vil trekke Rolands argument i tvil. Vi setter opp en enperiode-modell for å studere hvordan investering i etterisolering, varmepumper, solceller, bergvarme etc. avhenger av usikkerheten i framtidig strømpris. Tiltakene som det blir investert i, kan dreie seg om å redusere behovet for strøm ved å etterisolere. Det kan også dreie seg om å redusere behovet for å kjøpe strøm ved å produsere den selv fra solceller. Det kan også dreie seg om å hente energi fra omgivelsene (luft, jord, sol) via varmepumper. I alle tilfeller dreier det seg om å redusere innkjøp av strøm. Men hvis en produserer strøm selv, kan det også dreie seg om å selge strøm.

Vi ser på en husholdning som har et fast behov for varme som kan dekkes gjennom kjøp av strøm til markedsprisen eller ved investering ​ i en eller flere av de nevnte teknologiene. (Tilde over en variabel indikerer at den er usikker.) Utgiften til kjøp av strøm antas å være

der er en voksende, konkav funksjon som beskriver utbyttet av investeringen i form av strømsparing (eventuelt også egen strømproduksjon), mens er mengden strøm som må kjøpes for oppvarming hvis det ikke blir investert noe. For enkelhets skyld er denne mengden ikke en valgvariabel i modellen, siden vi ikke fokuserer på valget av innetemperatur eller liknende.

Vi antar at husholdningen har tilgjengelig en inntekt og at investeringen må trekkes fra denne inntekten. For enkelhets skyld antar vi at inntekten foreligger og investering skjer en periode tidligere, slik at konsumet (utenom oppvarming) i perioden vi ser på, blir

der r er renten, en sparerente om modellen tas bokstavelig.¹ Konsumet har forventning

Der er forventingene til prisen. Variansen til konsumet er

Der er variansen til prisen.

Vi antar at husholdningen er risikoavers, og for enkelhets skyld antar vi at den ønsker å maksimere en lineær funksjon av forventet konsum og variansen til konsumet,

Der a er en positiv konstant. Nyttefunksjonen er en reell funksjon av en stokastisk variabel, på samme måte som forventning og varians.

Førsteordensbetingelsen for å velge slik at nytten blir maksimert, er ​​

Andreordensbetingelsen for et maksimum er

​​Vi antar at denne er oppfylt. Førsteordensbetingelsen (2) kan omskrives til

Dette kan bare være oppfylt hvis nevneren er positiv, dvs. . Dette er automatisk oppfylt hvis netto strømbruk er positiv (etter investeringen), men kan også være oppfylt hvis husholdningen blir netto selger av strøm. I den videre drøftingen antar vi at betingelsen er oppfylt. 

For å tolke (4) kan vi starte med en variant der prisvariansen er null. I så fall skal verdien av brutto grenseproduktivitet av kapital, være lik brutto avkastning på sparekonto, et velkjent resultat. Men når det er usikkerhet, vil nevneren i (4) øke, slik at det trengs en høyere  ​for å få oppfylt (4).

Det kan tenkes at funksjonen​  har så dårlig produktivitet at det ikke er interessant med noen investering. Vi antar nå det motsatte, at​ er så høy at det i hvert fall er interessant med en viss investering . Vi ser først på løsninger med , dvs. der netto strømbruk forblir positiv også etter investeringen.

For å finne effekten av økt usikkerhet på optimal ​​, vil vi totaldifferensiere (2) med hensyn på  og ​

der uttrykket i den første klammeparentesen er negativt ut fra (3). Uttrykket i den andre klammeparentesen er positivt når Da finner vi at ​​

Vi ser dermed at høyere varians i strømprisen fører til en høyere investering i strømsparing og egenproduksjon av energi i denne modellen, i hvert fall opp til et punkt der husholdningen er selvforsynt med energi. 

Dette kan synes kontraintuitivt når man tenker at verdien av investeringen avhenger av strømprisen. Ved første øyekast kunne man tenke at en mer usikker pris gjør at verdien av å ha investert i strømsparing blir mer usikker og derfor mindre attraktiv. Dette vil imidlertid være en feilslutning.

Å investere mer i strømsparing gjør tvert imot at man unngår usikkerheten knyttet til strømprisen.

Det kan tenkes at husholdningen velger å investere såpass mye at den produserer mer enn nok strøm til eget formål, og at resten blir solgt til markedsprisen I så fall er . Da vil telleren i brøken i (6) skifte fortegn. I så fall vil optimal investering avta med høyere varians. 

Samlet sett kan vi tolke resultatet slik at økt usikkerhet gjør husholdningen mer opptatt av å være selvforsynt med energi, verken mer eller mindre.

2. VIDERE DRØFTING

Siden modellen er en sterk forenkling av virkeligheten, skal vi ikke trekke resultatene for langt. I modellen ser vi ingen inntektseffekt på investeringsbeslutningen. Men dette kan ligge gjemt i parameteren ​. Det er velkjent at individers holdning til risiko kan avhenge av inntekten deres, men dette er ignorert i modellen. Mer risikoaversjon vil bety større ​ som betyr at effekten av usikkerhet øker (i absoluttverdi) i modellen. Samtidig er det grunn til å tro at husholdninger med lav inntekt og formue kan ha problemer med å investere i strømsparing fordi de ikke har tilgang på kreditt. Subsidierte lån kan være et virkemiddel for å motvirke dette.

Helt utenom modellen vil vi trekke fram at Norgespris trolig også vil føre til større variasjon i spotmarkedet, altså større ​​.​ Dette framgår blant annet som et resultat i den empiriske modellen til Thelma Consulting (2025). Det skyldes at større utbredelse av fastpriskontrakter vil gjøre etterspørselen etter strøm mindre prisfølsom, slik at svingninger fra tilbudssiden gir større utslag i strømprisen. Det kan derfor være grunn til å tro at en sterk utbredelse av Norgespris vil redusere investering i strømsparing hos dem som tegner slike kontrakter, men øke investeringen i strømsparing hos andre risikoaverse strømkunder.

I de prisområdene der Norgespris framstår attraktiv for kundene, vil strømsparingen alt i alt trolig gå ned. Hvis myndighetene ønsker å bidra til mer stabile strømpriser for kundene, står myndighetene derfor overfor en avveining mellom dette hensynet og hensynet til strømsparing. Man kan ikke få både i pose og sekk. Dessuten vil de kundene som faller utenfor ordningen, få mindre stabile strømpriser. Men disse vil, til gjengjeld, bli mer interessert i å investere i strømsparing, så her er det også en avveining.

Roland (2025) antyder også at noen kan ønske å forby fastpriskontrakter: «Vi kan være uenig i hvor stor fleksibilitet moderne digital teknologi kan skape fremover. Men bruke det til å forby fastpriser til husholdningene høres rart ut.» Vi kjenner ikke til noen som har foreslått dette. I et marked der ingen fastpriskontrakter subsidieres, må vi regne med at risikopremien i fastpriskontrakten øker jo flere som kjøper slike kontrakter, siden svingningene i spotprisen vil øke. I en likevekt vil bare de som er villige til å betale en høy risikopremie, faktisk kjøpe slike kontrakter. Regjeringen går inn for fastpriskontrakter til næringslivet på markedsvilkår uten subsidier. Dette kan også noen husholdninger ønske seg hvis Norgespris ikke tilbys. Et problem med Norgespris er at svært mange vil ønske slike kontrakter uten at Norgesprisen får tilpasse seg den økte etterspørselen. Dette vil gå ut over dem som må kjøpe fastpriskontrakter til markedsvilkår. Samtidig vil de som ikke kjøper fastpriskontrakter, stå overfor økt usikkerhet.

4. Fotnoter

1. Alternativt, hvis husholdningen mottar inntekt i den perioden vi ser på, kan det ha skjedd opplåning for å finansiere investeringen, og r er en lånerente.  I så fall må Y (1 + r) i modellen byttes ut med en inntekt i perioden vi ser på. ↩︎