Bjørn Rolf Brey   •  2026, Utgave 1

Inne i den svarte boksen til moderne økonomisk vekst: Nobelprisen i økonomi 2025

Den økonomiske nobelprisen i 2025 er særpreget ved at den forener to tydelig ulike tilnærminger til akademisk forskning gjennom et felles mål: å forstå den svarte boksen «innovasjonsdrevet økonomisk vekst». Den ene halvdelen er tildelt Joel Mokyr «for å ha identifisert forutsetningene for vedvarende vekst gjennom teknologisk framgang», og den andre halvdelen deles av Philippe Aghion og Peter […]

Rune Jansen Hagen   •  2026, Utgave 1

Produktivt om produktivitet?

Martin Bech Holte klarer stadig å spore til debatt om viktige samfunnsøkonomiske problemstillinger. Det er bra. Minst like bra er det at han får kritikk når han er på villspor. Hans fremstilling av en gullalder for norsk økonomi som var over i 2013 holder ikke mål, i alle fall ikke hvis man ser på økonomisk vekst og produktivitet i makro. Det er underlig at han havnet på det sporet, for i Økonomiske analyser 1/2023 drøftet Erling Holmøy og Olav Slettebø i SSB hvorfor «mange har omtalt perioden 2004-2014 som noe av en gullalder for norsk økonomi». De finner at årene 2006-2019 «[fremstår] som en periode med eksepsjonelt lav vekst når man ser gjennom fluktuasjoner». Har vi hatt en gullalder, sluttet den altså lenge før 2013. Man burde kunne forvente at Holte forholdt seg til en analyse som denne når han skulle beskrive de senere tiårs utvikling.

Andreas Moxnes   •  2026, Utgave 1

Når leverandører følger kundene ut i verden

Utenlandske direkteinvesteringer (FDI) og multinasjonale selskaper spiller en sentral rolle i verdensøkonomien. Selv om multinasjonale foretak utgjør en liten andel av alle bedrifter, står de for rundt en tredjedel av global verdiskaping og to tredjedeler av internasjonal handel (Miroudot and Rigo, 2022). En stor forskningslitteratur har studert hvorfor noen bedrifter blir multinasjonale, og hvilke markeder de […]

Christian Jensen, Mads Greaker, Leo Grünfeld   •  2026, Utgave 1

Artikkelprisen i Samfunnsøkonomen 2024–2025

Det er en stor ære for prisjuryen å dele ut prisen for beste artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen for årene 2024–2025. Juryen har bestått av Christian Jensen fra University of South Carolina, Mads Greaker fra OsloMet og Leo A. Grünfeld fra Menon Economics. Til sammen har vi vurdert 16 bidrag. Artiklene er publisert i numrene 5/2024 til 4/2025. I henhold […]

Colin Green, Jørgen Modalsi, Olga Rud   •  2026, Utgave 1

PhD-prisen 2025

På Forskermøtet ble det også i år delt ut pris for beste forskningsartikkel presentert av en PhD-student. Prisen består av et diplom og 3000 kroner. De innsendte artiklene ble vurdert av en komite bestående av Colin Green (NTNU), Jørgen Modalsli (OsloMet) og Olga Rud (UiS). Totalt ble 8 artikler vurdert. Flere av artiklene var av svært […]

Sigve Tjøtta   •  2026, Utgave 1

Adam Smiths Wealth of Nations 250 år: Merkantilisme, versus Smiths liberalisme

Smith beskriver Wealth of Nations som «a very violent attack» på merkantilismen i et brev til nordmannen Andreas Holt (1729–1784). Likevel står merkantilistiske ideer sterkt også i dag – fra president Trumps tollpolitikk til norske politikeres satsing på eksport og strategiske næringer. Smith sammenlignet merkantilismen med sitt eget «system of natural liberty», liberalismen. For Smith består en nasjons velstand i hvert enkelt menneskes mulighet til å dekke sine materielle behov og ønsker – ikke i merkantilistiske forestillinger om gullbeholdninger, handelsoverskudd eller dagens aggregerte mål som BNP. Han mente at hans liberale økonomiske system la grunnlaget for nasjonens velstand. I Wealth of Nations angrep han også merkantilismens etikk; den utgjorde et brudd på «de mest hellige rettighetene» til mennesker. Denne kommentaren forklarer hvorfor Smith fortsatt er relevant – fra handelspolitikk til en etisk forvaltning av Oljefondet.