Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

Sigve Tjøtta   •  2026, Utgave 1

Adam Smiths Wealth of Nations 250 år: Merkantilisme, versus Smiths liberalisme

Smith beskriver Wealth of Nations som «a very violent attack» på merkantilismen i et brev til nordmannen Andreas Holt (1729–1784). Likevel står merkantilistiske ideer sterkt også i dag – fra president Trumps tollpolitikk til norske politikeres satsing på eksport og strategiske næringer. Smith sammenlignet merkantilismen med sitt eget «system of natural liberty», liberalismen. For Smith består en nasjons velstand i hvert enkelt menneskes mulighet til å dekke sine materielle behov og ønsker – ikke i merkantilistiske forestillinger om gullbeholdninger, handelsoverskudd eller dagens aggregerte mål som BNP. Han mente at hans liberale økonomiske system la grunnlaget for nasjonens velstand. I Wealth of Nations angrep han også merkantilismens etikk; den utgjorde et brudd på «de mest hellige rettighetene» til mennesker. Denne kommentaren forklarer hvorfor Smith fortsatt er relevant – fra handelspolitikk til en etisk forvaltning av Oljefondet.

Lars-Erik Borge   •  2026, Utgave 1

Kommunekommisjonens førstedelutredning (NOU 2026: 1)

Den 9. januar i år la kommunekommisjonen fram sin første delutredning. Statlig styring står sentralt i utredningen, og det er bred enighet i kommisjonen om at omfanget av statlig styring må reduseres. Det vil bidra til mer fleksibel bruk av personell, omstilling og mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Den statlige styringen bør i større grad baseres på rammestyringsprinsippet. I tråd med dette prinsippet foreslår et flertall i kommisjonen å avvikle lærernormen, fjerne kompetansekravene i helse – og omsorgstjenesteloven og legge 22 øremerkede tilskudd inn i rammetilskuddet. Videre foreslår kommisjonen å avvikle grunnskoletilskuddet, stille færre detaljerte krav til investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjem, samordne øremerkede tilskudd innen natur og klima og heve beløpsgrensen for rapportering om bruken av øremerkede tilskudd.

Øystein Foros, Hans Jarle Kind   •  2026, Utgave 1

Moms og media

Skatt er et hett tema før og etter valg, og Stortingsvalget 2025 var intet unntak. Skatteforlik og nye kommisjoner står på agendaen. Her lar vi formuesskatten ligge og ser på en langt større inntektskilde for staten, nemlig merverdiavgiften (moms). I utgangspunktet er satsen generell, men mange argumenterer for lavere moms på «essensielle» sektorer, som mat, for å redusere forbrukerprisene. Da er det like naturlig å spørre om noen sektorer bør ha høyere momssats enn normalsatsen. Ser vi isolert på virkningen på forbrukerpriser peker økonomisk teori på mediesektoren som en kandidat. Denne sektoren har i dag i stor utstrekning momsfritak. Digitale mediemarkeder har imidlertid særtrekk som gjør at høyere moms, alt annet likt, vil gi lavere priser. På den annen side kan en momsøkning gi dårligere samsvar mellom medietilbud og forbrukerønsker. Det finnes derfor argumenter for både høy og lav moms på medieprodukter. Kanskje tungen på vektskålen er at momsreduksjon er en mediestøtteordning som er relativt robust mot politisk opportunisme?
strømpolitikk

Geir H. M. Bjertnæs   •  2025, Utgave 6

Strømpolitikk i tiden framover

Norgespris på strøm er nå innført. Denne aktuelle analysen evaluerer ordningen opp mot andre strømstøtteordninger. Evalueringen avdekker at «Norgespris på strøm» gir et dårligere utfall enn andre strømstøtteordninger. Det beste utfallet i et framtidig strømmarked preget av eksport som begrenses av kabelkapasiteten til utlandet, oppnås med strømstøtte og elavgift for husholdninger og næringsliv utformet som en forsikring – der støtten representerer utbetalingen og avgiften representerer forsikringspremien. Forventer man et strømmarked som er sterkere integrert med Europa, er støtteordninger i form av kontantoverføringer og sosiale ytelser det beste alternativet.
skattlegging av tobakk

Snorre Kverndokk   •  2025, Utgave 6

Kan en skattlegging av tobakksindustrien bidra til å nå tobakkspolitiske målsettinger?

Denne artikkelen studerer skattlegging av tobakksindustrien som et alternativ eller supplement til skatt på forbruk. Tobakksprodukter bør beskattes både på grunn av eksterne effekter og internaliteter. Slike avgifter kan ilegges både konsum og produksjon. Siden tobakksbruk skaper avhengighet, reduserer avgifter forbruk mindre enn for ikke-avhengighetsskapende varer, men de er effektive for å hindre at unge begynner. En stor grensehandel av tobakk reduserer også effekten av skattlegging. Avhengige brukere trenger derfor supplerende tiltak. Tobakksnæringen er en veldig lønnsom sektor bl.a. på grunn av markedsmakt og at de produserer et avhengighetsskapende produkt, hvilket gir superprofitt utover normalavkastning. Det finnes gode argumenter for å beskatte slik superprofitt, analogt til grunnrentebeskatning på naturressurser, og våre beregninger tyder på at store norske aktører også har superprofitt. En slik beskatning vil i så fall komme i tillegg til beskatning som følge av eksternaliteter og internaliteter. Vi har diskutert hvorvidt et økt skatteproveny fra en høyere beskatning av produsentene bør brukes til supplerende tiltak som for eksempel røykeavvenningskurs. Øremerking av avgiftsinntekter er i utgangspunktet ikke økonomisk optimalt, men kan forsvares hvis det øker sosial aksept og dermed gjennomførbarhet av tobakkspolitiske tiltak, samt hvis det gir positive fordelingsgevinster.
kommunebudsjett norge

Lars-Erik Borge   •  2025, Utgave 6

Kriseforståelse og utfordringer i kommuneøkonomien

I forhold til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebar budsjettavtalen, som alle de rød-grønne partiene etter hvert støttet, en økning i kommunesektorens frie inntekter med 4,1 milliarder kroner. I tillegg ble kommuneøkonomien styrket med 600 millioner kroner øremerket økt bemanning i barnehagene. De borgerlige partiene har i sine alternative statsbudsjetter foreslått å styrke kommuneøkonomien ytterligere.