Bjørn Rolf Brey   •  2026, Utgave 1

Inne i den svarte boksen til moderne økonomisk vekst: Nobelprisen i økonomi 2025

Den økonomiske nobelprisen i 2025 er særpreget ved at den forener to tydelig ulike tilnærminger til akademisk forskning gjennom et felles mål: å forstå den svarte boksen «innovasjonsdrevet økonomisk vekst». Den ene halvdelen er tildelt Joel Mokyr «for å ha identifisert forutsetningene for vedvarende vekst gjennom teknologisk framgang», og den andre halvdelen deles av Philippe Aghion og Peter […]

Andreas Moxnes   •  2026, Utgave 1

Når leverandører følger kundene ut i verden

Utenlandske direkteinvesteringer (FDI) og multinasjonale selskaper spiller en sentral rolle i verdensøkonomien. Selv om multinasjonale foretak utgjør en liten andel av alle bedrifter, står de for rundt en tredjedel av global verdiskaping og to tredjedeler av internasjonal handel (Miroudot and Rigo, 2022). En stor forskningslitteratur har studert hvorfor noen bedrifter blir multinasjonale, og hvilke markeder de […]

Christian Jensen, Mads Greaker, Leo Grünfeld   •  2026, Utgave 1

Artikkelprisen i Samfunnsøkonomen 2024–2025

Det er en stor ære for prisjuryen å dele ut prisen for beste artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen for årene 2024–2025. Juryen har bestått av Christian Jensen fra University of South Carolina, Mads Greaker fra OsloMet og Leo A. Grünfeld fra Menon Economics. Til sammen har vi vurdert 16 bidrag. Artiklene er publisert i numrene 5/2024 til 4/2025. I henhold […]

Colin Green, Jørgen Modalsi, Olga Rud   •  2026, Utgave 1

PhD-prisen 2025

På Forskermøtet ble det også i år delt ut pris for beste forskningsartikkel presentert av en PhD-student. Prisen består av et diplom og 3000 kroner. De innsendte artiklene ble vurdert av en komite bestående av Colin Green (NTNU), Jørgen Modalsli (OsloMet) og Olga Rud (UiS). Totalt ble 8 artikler vurdert. Flere av artiklene var av svært […]

Sigve Tjøtta   •  2026, Utgave 1

Adam Smiths Wealth of Nations 250 år: Merkantilisme, versus Smiths liberalisme

Smith beskriver Wealth of Nations som «a very violent attack» på merkantilismen i et brev til nordmannen Andreas Holt (1729–1784). Likevel står merkantilistiske ideer sterkt også i dag – fra president Trumps tollpolitikk til norske politikeres satsing på eksport og strategiske næringer. Smith sammenlignet merkantilismen med sitt eget «system of natural liberty», liberalismen. For Smith består en nasjons velstand i hvert enkelt menneskes mulighet til å dekke sine materielle behov og ønsker – ikke i merkantilistiske forestillinger om gullbeholdninger, handelsoverskudd eller dagens aggregerte mål som BNP. Han mente at hans liberale økonomiske system la grunnlaget for nasjonens velstand. I Wealth of Nations angrep han også merkantilismens etikk; den utgjorde et brudd på «de mest hellige rettighetene» til mennesker. Denne kommentaren forklarer hvorfor Smith fortsatt er relevant – fra handelspolitikk til en etisk forvaltning av Oljefondet.

Lars-Erik Borge   •  2026, Utgave 1

Kommunekommisjonens førstedelutredning (NOU 2026: 1)

Den 9. januar i år la kommunekommisjonen fram sin første delutredning. Statlig styring står sentralt i utredningen, og det er bred enighet i kommisjonen om at omfanget av statlig styring må reduseres. Det vil bidra til mer fleksibel bruk av personell, omstilling og mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Den statlige styringen bør i større grad baseres på rammestyringsprinsippet. I tråd med dette prinsippet foreslår et flertall i kommisjonen å avvikle lærernormen, fjerne kompetansekravene i helse – og omsorgstjenesteloven og legge 22 øremerkede tilskudd inn i rammetilskuddet. Videre foreslår kommisjonen å avvikle grunnskoletilskuddet, stille færre detaljerte krav til investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjem, samordne øremerkede tilskudd innen natur og klima og heve beløpsgrensen for rapportering om bruken av øremerkede tilskudd.