Utenlandske direkteinvesteringer (FDI) og multinasjonale selskaper spiller en sentral rolle i verdensøkonomien. Selv om multinasjonale foretak utgjør en liten andel av alle bedrifter, står de for rundt en tredjedel av global verdiskaping og to tredjedeler av internasjonal handel (Miroudot and Rigo, 2022). En stor forskningslitteratur har studert hvorfor noen bedrifter blir multinasjonale, og hvilke markeder de velger å etablere seg i. Denne litteraturen har i stor grad analysert bedrifters internasjonaliseringsbeslutninger som valg basert på handelshindringer, bedriftens produktivitet og etableringskostnader (Antras og Yeaple, 2014; Helpman et al, 2004; Irarrazabal et al 2013).

I ny forskning sammen med Yukiko Saito studerer vi et fenomen som i liten grad har vært analysert systematisk i økonomisk forskning: følge-FDI (follow FDI). Dette refererer til situasjoner der leverandører av multinasjonale selskaper etablerer utenlandske datterselskaper i de samme landene som sine multinasjonale kunder, og dermed i praksis replikerer deler av verdikjeden i utlandet. Et klassisk eksempel er bilindustrien, der underleverandører følger bilprodusenter når disse etablerer fabrikker i nye land.

Ved å kombinere data om japanske foretaks utenlandske datterselskaper med data om innenlandske leverandør–kunde-relasjoner, dokumenterer vi at følge-FDI er både utbredt og økonomisk betydningsfullt. Våre funn gir ny innsikt i hvordan innenlandske produksjonsnettverk former globale verdikjeder, og hvordan multinasjonale selskaper påvirker sine leverandørers internasjonaliseringsbeslutninger.

Nye fakta om følge-FDI. Analysen bygger på to unike japanske datasett. Det første er Basic Survey of Overseas Business Activities, som gir detaljert informasjon om japanske foretaks utenlandske datterselskaper, inkludert hvor mye de selger lokalt, til Japan og til tredjeland. Det andre er data for produksjonsnettverket i Japan, fra Tokyo Shoko Research, som kartlegger leverandør–kunde-forbindelser mellom alle bedrifter. Ved å koble disse datakildene kan vi studere sammenhengen mellom innenlandske produksjonsnettverk og utenlandske investeringer på foretaksnivå.

Tre hovedfunn peker seg ut. For det første er det relativt få multinasjonale bedrifter, men svært mange bedrifter er koblet til dem gjennom leverandørrelasjoner. I våre data er kun rundt 0,6 prosent av alle japanske bedrifter multinasjonale. Samtidig leverer over 20 prosent av bedriftene varer eller tjenester til minst én multinasjonal kunde. Multinasjonale selskaper har dermed et stort nedslagsfelt i økonomien gjennom sine produksjonsnettverk.

For det andre viser vi at en betydelig andel av datterselskapenes lokale salg går til andre japanske datterselskaper i samme land. La oss ta et konkret eksempel fra bilindustrien:

En japansk leverandør følger sin hovedkunde til Mexico, og vi kan måle hvor stor andel av salget i Mexico som går til kundens og andre japanske datterselskaper. I gjennomsnitt går om lag en tredjedel av salget i vertslandet til andre japanske foretak, ikke til lokale kunder. Dette innebærer at mye av det som i statistikken fremstår som «lokalt salg», i realiteten skjer innenfor replikerte japanske verdikjeder.

For det tredje finner vi at bedrifter som i stor grad selger til andre japanske datterselskaper i utlandet, typisk er mindre i hjemmemarkedet enn andre multinasjonale foretak. Dette tyder på at tilknytning til en multinasjonal kunde kan senke terskelen for internasjonalisering, særlig for relativt små leverandører.

Følger leverandører kundene? Et sentralt spørsmål er om sammenhengen mellom leverandørrelasjoner og multinasjonal aktivitet reflekterer en kausal effekt, eller om den bare fanger opp at «gode» bedrifter både tiltrekker seg multinasjonale kunder og investerer i utlandet.

For å studere dette benytter vi en såkalt event-study (Alfaro-Urena et al, 2022). Vi identifiserer tidspunktet der en bedrift for første gang begynner å levere til et multinasjonalt selskap i Japan, og følger deretter sannsynligheten for at bedriften selv etablerer utenlandske datterselskaper. Sammenligningsgruppen består av ellers like bedrifter som ennå ikke har blitt leverandører til multinasjonale selskaper.

Resultatene viser at det å bli leverandør til et multinasjonalt foretak øker sannsynligheten for selv å bli multinasjonal med mellom 15 og 30 prosent, avhengig av sektor. Effekten oppstår etter at leverandørforholdet etableres, og vi finner ingen tegn til systematiske forskjeller i utviklingen før dette tidspunktet.

Implikasjoner for forskning og politikk. Våre funn har flere viktige implikasjoner. For det første utfordrer de standardtolkningen av multinasjonale foretaks «lokale salg». Slike salg er ikke nødvendigvis horisontale, rettet mot lokale sluttmarkeder, men kan i stor grad være del av vertikalt integrerte, internasjonale verdikjeder.

For det andre viser resultatene at beslutningen om å bli multinasjonal ikke tas i et vakuum. Innenlandske produksjonsnettverk fungerer som en kanal inn i internasjonale markeder, og multinasjonale foretak kan trekke med seg leverandører ut i verden.

For det tredje kan følge-FDI påvirke hvordan vi forstår ringvirkninger i vertsland. Dersom en multinasjonale selskaper i stor grad bare leverer til hverandre, så kan lokale ringvirkninger av multinasjonale investeringer bli svakere enn tidligere antatt (Javorcik, 2004).