Det er en stor ære for prisjuryen å dele ut prisen for beste artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen for årene 2024–2025. Juryen har bestått av Christian Jensen fra University of South Carolina, Mads Greaker fra OsloMet og Leo A. Grünfeld fra Menon Economics.

Til sammen har vi vurdert 16 bidrag. Artiklene er publisert i numrene 5/2024 til 4/2025. I henhold til statuttene for prisen skal det legges vekt både på faglig innhold og formidling. Som moderne økonomer må vi også erkjenne at våre vurderinger i noen grad påvirkes av tematikk. Temaer med stor samfunnsmessig betydning og politisk oppmerksomhet har en tendens til å vekke særlig interesse.

De fleste av de 16 bidragene er svært relevante og gjennomgående godt skrevet. En relativt liten andel av artiklene inneholder nye og solide empiriske analyser. Det skulle vi gjerne sett mer av. Sammenlignet med tidligere år har vi i år sett en sterkere konsentrasjon av artikler innen makroøkonomisk politikk og klimapolitikk. Selv om disse temaene fortsatt er svært viktige, har de i år ikke fått like mye offentlig oppmerksomhet som spørsmål knyttet til kapitalbeskatning og kunstig intelligens. Heldigvis er også disse temaene dekket i årgangene vi har vurdert. Det er krig i Europa, og dette påvirker europeiske økonomier i betydelig grad. Vi skulle særlig ønske oss flere studier av de til dels dramatiske endringene i offentlig politikk som følger av dette.

Blant de 16 bidragene står juryen overfor en krevende oppgave med å kåre én enkelt vinner. Utvelgelsen av artikkelprisen skjer gjennom en utslagsmetode. Etter to innledende runder stod vi igjen med tre svært gode og velformidlede artikler.

En av disse er skrevet av Thea Heiene (NMBU) og inneholder en empirisk kartlegging av akkumulert skjermingsfradrag i Norge. Disse fradragene er svært ulikt fordelt i befolkningen. Hun stiller spørsmålet om ordningen i større grad fungerer som et skatteprivilegium for de rikeste, snarere enn som et nøytralitetsverktøy.

En annen artikkel, skrevet av Stig Roar Lundeby (BI) og Lars Qvigstad Sørensen (Storebrand), analyserer den geografiske sammensetningen av aksjeporteføljen i Statens pensjonsfond utland. De hevder at vi har tapt betydelige verdier ved ikke å følge den reelle globale referanseporteføljen, og ved å legge for stor vekt på europeiske markeder.

Begge disse artiklene er svært gode bidrag og holder høy forskningsmessig kvalitet. Så til årets vinner.

Norge har utfordringer med lav arbeidsmarkedsdeltakelse blant personer med nedsatt arbeidsevne og funksjonsnedsettelser. NAV tilbyr en rekke tiltak for å øke denne deltakelsen, men fungerer de faktisk? Artikkelen som er valgt som vinner av årets artikkelpris heter:

«Effekter av arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne»

Artikkelen evaluerer effekten av en rekke tiltak på arbeidsmarkedsdeltakelse, blant annet AFT (arbeidsforberedende trening), arbeidstrening, AMO (arbeidsmarkedsopplæring), oppfølgingstiltak, utdanningstiltak, arbeidsrettet rehabilitering og midlertidige lønnstilskudd. Studien dekker dermed en stor andel av politikken på dette området og muliggjør sammenligninger mellom ulike programmer.

Forfatterne benytter en såkalt timing-of-events-modell som tar hensyn til både observert og uobservert seleksjon, noe som er metodisk avansert. De finner at deltakelse i tiltakene midlertidig reduserer sannsynligheten for overgang til arbeid mens tiltaket pågår. Dette oppveies imidlertid mer enn fullt ut av betydelige positive effekter etter at tiltakene er avsluttet. Samlet øker sannsynligheten for å komme i ordinært arbeid innen tre år fra 22 prosent til 37 prosent, mens sannsynligheten for overgang til uføretrygd faller fra 52 prosent til 40 prosent. Resultatene tyder på at tiltakene, til tross for betydelig variasjon mellom programtypene, er både samfunnsøkonomisk og finansielt lønnsomme gjennom økt fremtidig arbeidsinntekt og redusert avhengighet av trygdeytelser.

Artikkelen er svært godt skrevet, klar og lett å forstå. Den utviser også en prisverdig evne til å fremheve svakheter og begrensninger ved både metode og datagrunnlag. Likevel er vi overbevist om at studien kan bidra til utformingen av en mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk.

Vi gratulerer Rolf Golombek, Tao Zhang og Knut Røed fra Frischsenteret, samt Helene Berg og Audun Gleinsvik fra Proba, med årets pris.