Konkurranse i dagligvaresektoren og hellige kyr

Konkurransen i dagligvaresektoren har vært heftig debattert over lengre tid, og politikere og myndigheter har vært opptatt av å forstå og forklare utviklingen i sektoren. Deler av bakgrunnen for interessen har vært at Norgesgruppen over lengre tid har vokst seg større, det er rapportert om forskjeller i innkjøpspriser over tid som kan påvirke marginene og dermed konkurranseevnen til dagligvarekjedene, Konkurransetilsynet mistenker at kjedenes bruk av prisjegere har vært et brudd på konkurranseloven og har varslet et gebyr på 21 milliarder, samt at det argumenteres, kanskje spesielt fra politisk hold, med at norske matvarepriser og utvalg er dårligere enn i land det er naturlig å sammenlikne oss med. I tillegg har det siste året med til dels store økninger i matvarepriser bidratt til å ytterligere aktualisere dette. Den siste måneden, etter den bebudede kraftige prisøkningen som uteble, synes fokus å ha vært mer på intens priskonkurranse på en del matvareprodukter, med Kiwi som «garantist» for at et sett med varer ikke skulle øke i pris. Da har politikerne signalisert bekymring for at prisene blir for lave slik at en av kjedene kan stå i fare for å gå ut av markedet. Det ser imidlertid ikke ut til at kjedene deler politikernes bekymringer, og med prisgaranti på kun et lite utvalg av matvarer er det kanskje ikke grunn til å være veldig bekymret.

Spørsmålet er om man kan friskemelde denne næringen. Næringsminister Jan Christian Vestre har varslet at han har fortsatt fokus på sektoren og er bekymret selv om prisene ikke økte så mye som forventet 1. februar. Han foreslår at Konkurransetilsynet skal få flere verktøy og større muskler for å håndheve regelverket. En «muskel» som foreslås i en lovendring som er på høring nå er et markedsetterforskningsverktøy etter mønster fra blant annet Storbritannia og Island. Dette verktøyet er ikke dagligvarespesifikt og kan anvendes på alle markeder dersom Konkurransetilsynet vurderer at det er et alvorlig konkurranseproblem i det aktuelle markedet, og tilsynet kan da pålegge tiltak for å avbøte konkurranseutfordringene. Forslaget om et slikt verktøy har skapt stor debatt i konkurranserettsmiljøet i Norge, hvor det blant annet stilles spørsmål ved forutsigbarheten for næringsaktører hvis et slikt verktøy skal benyttes for å gripe inn mot handlinger som ikke per se er ulovlige. Noen aktører argumenterer med at det kan være komplisert nok å vite hvorvidt en handling rammes av konkurranseloven hvor man har rettspraksis som kan rettlede aktørene, og at det er enda vanskeligere med markedsetterforskningsverktøyet siden man ikke har slik praksis å rettledes av. Den endelige utformingen av verktøyet og hva inngrepsterskelen eventuelt skal være, er naturligvis ikke enda klart. Hvorvidt dette verktøyet løser eventuelle konkurranseproblemer i dagligvaresektoren gjenstår derfor å se.

En annen tilnærming til å påvirke konkurransen i dagligvaresektoren er å se på andre reguleringer som kan være til hinder for virksom konkurranse. Like før påske la Høyre og Venstre frem et dagligvareforslag som blant annet indikerer et ønske om å se på importvernet for landbruksprodukter. Intensjonen med importvernet er som vi kjenner til å sikre at norske landbruksprodukter er konkurransedyktige i forhold til varer produsert i utlandet, men de to partiene foreslår å utrede hvilke typer landbruksvarer man kan vurdere å redusere eller fjerne tollsatsene på uten å ramme norsk landbruk i for stor grad. Importvernet synes imidlertid å være et relativt upresist verktøy hvis målet utelukkede er å skjerme norsk landbruksproduksjon og synes å ramme konkurransen for bredt og ikke bare i forhold til landbruksprodukter. For eksempel kan importvernet slik det er utformet i dag innebære at utenlandske kjeder som ønsker å etablere seg i Norge må stille med en særnorsk produktportefølje for å unngå å rammes for hardt av importvernet. Dette har blant annet den britiske kjeden Iceland vist til. En revidering av importvernet kan derfor bidra til å legge bedre til rette for nyetableringer i sektoren.

Det er vanskelig å si hvilke faktorer som skal til for å friskemelde dagligvaresektoren og dette er neppe gjort over natten, men det kan tenkes at en kombinasjonskur vil være det som fungerer best.