Aktuell kommentar

Flat strømstøtte er best!#Takk til redaktør Rune Jansen Hagen, Eirik Romstad og Mads Fjeld Wold for kommentarer til en tidligere versjon av artikkelen.

Regjeringen har iverksatt en ny strømstøtteordning for husholdningene. Problemet med ordningen er at støtten blir høyest for de som bruker mye strøm, og det er ofte husholdninger med høy inntekt. Jeg sammenlikner her denne strømstøtten med en ordning hvor hvert hushold får likt støttebeløp uansett forbruk. Husholdninger som har et lavere forbruk enn gjennomsnittet vinner på denne ordningen sammenliknet med dagens ordning. Samtidig gir denne strømstøtten også bedre insentiv til å spare på strømmen.

Anders Skonhoft

Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Bakgrunn

Regjeringen har nylig iverksatt en ny strømstøtteordning for husholdningene. Denne støtteordningen innebærer at 90 prosent av (den gjennomsnittlige) strømprisen (spotprisen) over 70 øre/kWh dekkes av staten. Dette er en endring fra den tidligere støtten på 80 prosent, og gjelder i første omgang for månedene september – desember 2022. Ordningen omfatter et månedlig forbruk opp til 5000 KWh, slik at et forbruk over dette ikke utløser støtte. Da det gjennomsnittlige forbruket per husholdning ligger godt under det halve, er denne øvre grensen av liten betydning.

Problemet med Støre-regjeringens støtteordning er at støtten blir høyest for de som bruker mye strøm, og det er ofte husholdninger med høy inntekt (Dalen og Halvorsen, 2022). En velstående familie med stort hus med mange fasiliteter og som bruker mye strøm, får dermed samme støtte per KWh som en familie på samme størrelse med langt lavere inntekt og lavere strømforbruk. En annen svakhet er at ordningen gir svake insentiver til å spare på strømmen. Støtten per KWh er den samme enten husholdningen bruker lite eller mye strøm (men ikke over 5000 KWh i måneden).

I denne korte kommentaren skal jeg se litt nærmere på fordelingsvirkningen av strømstøtten. Jeg skal først sammenlikne dagens ordning med en støtteordning som innebærer at det settes en maksimal pris på strømmen. En ordning med maksimalpris har bla. blitt foreslått av partiene Rødt og FrP. Deretter skal jeg sammenlikne dagens støtte med en annen alternativ ordning hvor hvert hushold av samme størrelse får samme strømstøtte. Denne type ordning kan kalles for flat støtte, og har sterke likhetspunkter med den såkalte KAF-modellen (‘Karbonavgift til fordeling’). Modellen ble opprinnelig foreslått av klimaforsker James Hansen for å kompensere personer og husholdninger for økte utgifter som følge av høyere avgifter på bensin og drivstoff for å bremse klimagassutslipp. Hele avgiften skulle tilbakebetales forurenserne, og hvor hver bilist og forurenser skulle få lik tilbakebetaling.

Jeg skal se på de prinsipielle sider ved støtteordningene og jeg gjør en rekke forenklinger. Den viktigste forenklingen er at jeg neglisjerer at type støttestøtteordning kan påvirke strømforbruket forskjellig. Pris- og strømsparingsinsentiv sees derfor bort fra. Enheten som får støtte er hushold, og jeg antar at størrelsen på husholdningene er lik. Jeg tenker meg videre at støtten gjelder for forbruket for en måned, og hvor jeg antar at strømprisen er konstant hele måneden. Det betyr at mulige kortsiktige tilpasninger som følge av variasjoner i strømprisen innen den enkelte måned neglisjeres. Fordi strømprisene varierer mye mellom de ulike prisområdene i landet på grunn av flaskehalser i utvekslingskapasiteten har spørsmålet om strømstøtte også en geografisk dimensjon. Jeg kommer heller ikke inn på dette.

Dagens strømstøtte og maksimalpris på strøm

Når jeg ser bort fra støttebortfallet for et månedlig forbruk på over 5000 KWh i måneden, er støttebeløpet (i NOK) for hushold i ved dagens ordning (toppskrift ‘d’) gitt ved:

Sid=(p-pminαei; i=1,...,n     (1)

ei er forbruket (KWh), p er markedsprisen (spotprisen) (NOK/KWh) og pmin er minimumsprisen for støtten. Det antas hele tiden at (p-pmin>0) slik at det utløses støtte. α er andelen av prisen over minimumsprisen som refunderes. Strømkostnaden for hushold i blir dermed Cid=pei-(p-pmin)αei=[p(1-α)+pmin α]ei.

En støtte etter maksimalpris prinsippet (toppskrift ‘m’) er gitt ved:

Sim=(p-pmax)ei,     (2)

slik at pmax angir maksimalprisen som utløser støtte ved denne ordningen, og hvor (p-pmax)>0 er antatt å holde. Strømkostnaden for det enkelte hushold blir nå derfor Cim=pmaxei​​. Vedp-pmax=(p-pmin)α, eller pmax=p-(p-pmin)α gir disse to ordningene lik støtte ved likt forbruk. Ved dagens støttesatser pmin=0,70 og α=0,90, ved en antatt markedspris på p=2,00, finner jeg dermed at maksimalprisen pmax=0,83 (NOK/KWh) utløser samme støtte for hvert enkelt hushold med samme forbruk ved disse ordningene. Samtidig vil også det totale utbetalte støttebeløp bli likt ved maksprismodellen og dagens støtte. Disse to støtteordningene har derfor det samme prinsipielle innhold, og hvor støtten øker proporsjonalt med forbruket. Men merk at i diskusjonen om en maksimalprisordning har kravet om maksimalpris vært en god del lavere enn i talleksemplet her.

Flat støtte

En annen type strømstøtte enn dagens ordning og maksimalpris modellen, er en ordning hvor hver person, eller hushold her, får likt støttebeløp uansett forbruk. Dette kan oppfattes som en støtteordning hvor en del av ekstraavkastningen som finner sted i den norske kraftsektoren, grunnrenten, fordeles likt per innbygger. Og kan i utgangspunktet synes å være en mer rettferdig ordning enn dagens modell fordi det stort sett er felleskapet (kommuner, fylkeskommuner og staten) som eier kraftsektoren i Norge. Denne typen støtteordning vil som nevnt ha sterke likhetspunkter med den såkalte karbonavgift-til-fordeling (KAF) modellen. Flere samfunnsøkonomer (Knut Einar Rosendal, Didrik Lund, Erling Moxnes, Klaus Mohn og undertegnede) har i aviskronikker anbefalt bruk av denne metoden for strømstøtte (se Ukentlig nyhetsbrev Energi og Klima 26.8.2022).

En slik KAF-type-støtte for strøm betyr at forbrukerne i første omgang betaler den aktuelle (høye) markedsprisen på strøm. I neste omgang mottar de strømstøtte som avhenger av hvor mye strøm som er brukt i området de bor, og hvor støtten er lik per person, eller husholdning (som jeg bruker her). Fordi et husholds forbruk er liten i forhold til samlet forbruk er tilbakebetalingen, strømstøtten, upåvirket av den enkeltes forbruk. Denne ordningen motiverer også for å spare på strømmen, men dette sees bort fra her fordi jeg som nevnt antar at forbruket er det samme i hver husholdning uansett støtteordning.

Gjennomsnittsforbruket for de n husholdningene er ē=(1/n)i=1nei, og den like (flate) støtten (toppskrift ‘f’) per husholdning blir dermed:

​​Sif=p̄ē,     (3)

når p̄<p er refusjonsprisen. I en tenkt situasjon med full, eller nesten full, tilbakebetaling av grunnrenten, kan forskjellen mellom markedsprisen og refusjonsprisen bli nokså beskjeden (kanskje kun 15–20 øre), men i talleksemplet jeg bruker her er den vesentlig lavere. Med denne støtteordningen følger strømkostnaden for det enkelt hushold som Cif=(pei-p̄ē).

Denne type strømstøtte er åpenbart relativt sett gunstig for husholdninger med et lavt og beskjedent forbruk, og det motsatte for hushold med høyt forbruk. Jeg kan si noe nærmere om dette ved å sammenlikne med dagens kompensasjonsordning og ved å anta et likt samlet støttebeløp ved begge ordningene. Det kan da enkelt konstateres at i=1nSid=i=1nSif gir (p-pmin̄) α=p-.

Ved markedsprisen p=2.00 (NOK/KWh) og de gjeldende satsene ved dagens ordning ( pmin=0,70, α=0,90), gir refusjonsprisen p̄=1,17 (NOK/KWh) følgelig samme totale kompensasjonsbeløp ved flat strømstøtte som dagens ordning.

Ved lik samlet støtte kan kompensasjonen ved flat støtte for det enkelte hushold skrives som Sif=(p-pmin̄) αe-. Dette kan så sammenliknes med støttebeløpet for hushold iSid=(p-pmin)αei ved dagens ordning. Ved likt samlet støttebeløp ved begge ordningene, vil derfor husholdninger med et forbruk lavere enn gjennomsnittet tjene på ordningen med flat støtte (se Figur 1). Det vil da også være slik at summen av de som vinner på ordningen med flat støtte svarer til summen av de som taper på denne ordningen.

Figur 1:  Nåværende strømstøtteordning Sid og flat strømstøtte Sif ved likt samlet støttebeløp

La meg illustrere ytterligere med ett talleksempel hvor tre hushold inngår, og hvor det er like mange personer i hvert hushold. Hushold 1 har en månedlig nettoinntekt på NOK 130 000 og et månedlig strømforbruk på 4 000 KWh. I hushold 2 er nettoinntekten NOK 40 000 og forbruket 1 500 KWh. Hushold 3 har også en nettoinntekt på NOK 40 000 i måneden, men strømforbruket her er på 2 500 KWh i den aktuelle måneden. Familie 1 kan illustrere en velstående familie med stort hus med mange fasiliteter. Familie 2 og 3 kan illustrere lavtinntektshushold med hus/leilighet av forskjellig kvalitet og ulikt krav til oppvarming. Parameterverdiene er som ovenfor; p=2,00 (NOK/KWh), pmin=0,70 (NOK/KWh), α=0,90 og p̄=1,17 (NOK/KWh) Jeg antar videre et gjennomsnittsforbruk i området (prissonen) på 2 667 KWh. Da dette også svarer til gjennomsnittsforbruket for de tre familiene her, er det samlete støttebeløpet ved begge støtteordningene likt. Tabell 1 viser resultatene hvor den velstående familien med høyst forbruk har fordel av dagens ordning, mens de andre familiene vinner på ordningen basert på flat støtte. Det sees også at summen av gevinsten ved flat støtte er lik summen av tapet.

Tabell 1: Dagens støtteordning og flat støtte. Parameterverdier angitt i teksten.

Nettoinntekt
(1 000 NOK)

Strømforbruk
(1 000 KWh)

Støtte dagens ordning
(1 000 NOK)

Flat støtte
(1 000 NOK)

Gevinst/tap
flat støtteordning
(1 000 NOK)

Familie 1

130

4

4,68

3,12

-1,56

Familie 2

40

1,5

1,75

3,12

+1,37

Familie 3

40

2,5

2,93

3,12

+0,19

Konklusjon

Jeg har her sammenliknet dagens støtteordning for strøm til husholdninger med en ordning basert på maksprissystemet og en ordning hvor alle husholdningene får lik støtte uansett forbruk. Dagens ordning og maksprissystemet virker på prinsipielt samme måte slik at støtten øker proporsjonalt med forbruket. Flat strømstøtte betyr at alle husholdningene får samme støtte uansett forbruk, og vil sammenliknet med dagens ordning og maksprismodellen være fordelaktig for husholdninger som bruker lite strøm, og motsatt for de som bruker mye strøm.

Gitt at samlet støtte er identisk i alle disse tre ordningen viser det seg at alle som har et forbruk lavere enn gjennomsnittet vinner på ordningen med flat støtte. Da strømforbruket er positivt korrelert med inntekten, er derfor flat strømstøtte fordelaktig for husholdninger med lav inntekt og et lavere forbruk enn gjennomsnittet. Fra et fordelingssynspunkt er derfor flat støtte å foretrekke. I diskusjonen her er det hele tiden antatt at forbruket er det samme uansett støtteordning. Prisinsentiver til strømsvaring er derfor neglisjert. Hvis dette introduseres, vil det ytterligere peke i retning av flat støtte som en fordelaktig ordning. Grunnen er at prisen som betales for strømmen her er markedsprisen, mens den er lavere enn markedsprisen ved dagens ordning, eller en ordning med makspris.

Referanser

Dalen, H. og B. Halvorsen (2022). Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad. SSB Rapport 2022/36, Statistisk sentralbyrå.