Forskermøtet 2022

Rektor Klaus Mohn åpnet 25. oktober det 42 Forskermøtet, avholdt ved Universitet i Stavanger. Årets forskermøte ble lagt i forkant av KÅKÅ|nomics – Nordens største (og morsomste) økonomifestival.

Innvirkning av spontanabort på stressnivå, påfølgende svangerskap og barn var tema for første plenuminnlegg fra Rita Ginja, førsteamanuensis ved Universitet i Bergen. Spontanabort er relativt vanlig og rammer tilfeldig. Det er en traumatisk opplevelse og kan påvirke stress og investeringer knyttet til påfølgende svangerskap. Sammen med Aline Bütikofer, Deirdre Coy og Orla Doyle undersøker hun effekten av tidlige spontanaborter på mors investeringer i neste svangerskap, fødsel og utdanning for påfølgende barn. Spontanabort øker investeringer i påfølgende svangerskap, og barns utgangspunkt, men effektene forsvinner over tid.

Espen Henriksen fra Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI, holdt en underholdende og humoristisk nobelforelesning. Årets nobelpris ble tildelt Ben Bernanke, Douglas Diamond og Philip Dybvig «for forskning på banker og finansielle kriser». Henriksen innledet forelesningen sin med et skjermbilde fra New York Times hvor det stod at «Ben Bernanke og to universitetsansatte hadde blitt tildelt nobelprisen i økonomi». Det store auditoriet, som var fullt av universitetsansatte, lo godt. Henriksen satte så de tre artiklene som nobelkomiteen trakk frem, inn i en større kontekst, og trakk frem det han mente var de tre viktigste bidragene til Benanke, Diamond og Dybvig. For det første har prismottakerne vist hvordan banker og finansielle tjenesteytere bidrar til langsiktig verdiskaping. En av de viktigste kildene til verdiskaping er såkalt løpetidstransformasjon. For det andre gjør løpetidstransformasjon banker grunnleggende sett sårbare. Banker og finansielle tjenesteytere er derfor potensielt en kilde til ustabilitet i økonomien for øvrig. Og for det tredje har nobelprismottakernes gitt et grunnlag for å studere kritisk hvordan regulering av finansiell sektor bør utformes.

Det var en glede å se at flere av deltagerne på Forskermøtet ble igjen i Stavanger for å underholdes og holde innlegg på festivalen. Den siste plenumsdebatten, fagseminaret, markerte slutten på Forskermøtet og starten på KÅKÅ|nomics. Krigsøkonomi og sanksjoner ble diskutert flittig fra tre ulike vinklinger gjennom innlegg fra Ragnar Torvik, professor ved NTNU, Marianne Dahl, seniorforsker ved institutt for fredsforskning, og Peter A.G. van Bergeijk, professor ved Erasmus universitetet. Angrepskrigen fra Russland mot Ukrania har store innvirkninger på landenes egen økonomi og verdensøkonomien i sin helhet. Hvis målet er å stoppe krigen, hvilken effekt har sanksjoner og er de sanksjonene vi nå pålegger Russland effektfulle, eller gir det en falsk følelse av handlekraft? Har våpenstøtte til Ukraina større direkte påvirkning på krigens utfall enn sanksjoner? Og vil sanksjonene i den forstand kunne lede til et folkelig opprør mot det russiske regime? Dette er noen av spørsmålene som ble belyst av panelet.

Årets møte hadde tre parallelle inviterte sesjoner. Første sesjon handlet om helseøkonomi hvor Rita Ginja (UiB) presenterte «The health effects of early childhood programs and school health services in developed countries». Videre snakket Simon Bensnes (SSB) om «Time to Spare and Too Much Care: Congestion and Overtreatment in the Maternity Ward». Bensnes ble etterfulgt av Anna Godøy (FHI) som ga innsikt i «Health and job loss in the pandemic». Julie Riise (UiB) avsluttet med et innlegg om «Measuring the impact of doctors: Doctor quality and the long- run impact on patients».

Andre sesjon handlet om arbeidsmarkedsøkonomi. Her bidro Manudeep Bhuller (UiO) med «Collective Bargaining, Worker Compensation and Firm Performance». Ola Vestad (SSB) presenterte: «Do Employees Benefit from Worker Representation on Corporate Boards?». Alexander Willén (NHH): rundet av sesjonen med «Leveling the Playing Field? Monopolistic Unions in Monopsonistic Markets».

Tredje sesjon omhandlet makroøkonomiske spørsmål. Ella Getz Wold (BI) presenterte «Mortgage regulation and household vulnerability at the household level“. Håkon Tretvoll (SSB) fulgte opp med «A parsimonious model of idiosyncratic income». Markus Karlman (NHH) presenterte «Why have house prices diverged? The role of the interest rate» og Gisle Natvik (BI) «Monetary policy and household indebtedness».

Det var stort engasjement på årets Forskermøte. Det ble holdt 86 innlegg på 20 parallelle sesjoner fordelt på tre blokker. Spredningen i tematikken var stor, og alle områder av samfunnsøkonomi var representert. Her ble alt fra ulikhet ved like parforhold til effekten av Covid-19 tiltak på husholdningskonsum diskutert.

Årets festmiddag ble fortært på et nyoppusset Atlantic Hotel. Festtalen ble holdt av den gjenvendte sønn Leo Grünfeld (Menon Economics), og var full av morsomme, bibelske lignelser mellom konsulentlivet og akademia. Talen ble avsluttet med en rekke humoristiske, kontroversielle utsagn som et forslag om grunnrente beskatning på advokattjenester.

Prisen for beste Ph.D. artikkel gikk til Wanwei He og Erika Christie Berle for «The Expected Returns of ESG Excluded Stocks. Shocks to Firms Costs of Capital? Evidence From the World’s Largest Fund». Begge er stipendiater ved Universitet i Stavanger. Artikkelen er skrevet sammen med professor Bernt Arne Ødegaard ved UiS. Fredrik Wulfsberg, Colin Green og Sissel Jensen utgjorde komiteen bak prisen.

Mads Greaker delte ut artikkelprisen på vegne av komiteen, som for øvrig besto av Leo Grünfeldt og Christian Jensen. Mads kunne entusiastisk melde om mye inspirerende og spennende lesing. Blant alle de gode artiklene siste halvannet år, ble Sigve Tjøtta (UiB) utropt til vinner av artikkelprisen for Adam Smiths markedsteori: mistet og funnet», om dynamikken fra en gammel til en ny markedslikevekt, empirisk undersøkt ved to eksperimenter med studentene i forelesningssalen. Spennende lesing, med inspirasjon til nye undervisningsmetoder for alle som underviser mikroøkonomi.

Årets store nyvinning var først og fremst at årets forskermøte ble lagt til oktober og KÅKÅ|nomics. Andre endringer fra tidligere år var at det ikke var lagt inn diskusjonspartnere i parallellsesjonene, og det var satt av kortere tid til hver presentasjon (15+5 minutter). Dette fungerte bra.

Fredrik Wulfsberg takket komiteen for vel gjennomført Forskermøte. Komiteen besto av Ingeborg Foldøy Solli og Torfinn Harding fra UiS, Sissel Jensen fra NHH, og Jo Thori Lind fra UiO. Jo Thori Lind takket av, og ønsket velkommen til nytt Forskermøte på UiO januar 2024.