Aktuell kommentar

Nasjonalt statistikkprogram – vårt felles faktagrunnlag

Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (SSB) trådte i kraft i sin helhet fra 1. januar 2021. En ny og viktig bestemmelse i loven er at det skal etableres et nasjonalt program for offisiell statistikk. Det første statistikkprogrammet ble vedtatt av Kongen i statsråd i desember 2020. Statistikkprogrammet beskriver den offisielle statistikken som skal utarbeides for å bidra til allmenn folkeopplysning, understøtte beslutningstaking, forskning og generell debatt slik statistikkloven foreskriver. Videre gir loven og programmet et rammeverk for all offisiell statistikk, også statistikk produsert av andre myndigheter enn SSB. Denne kommentaren omhandler avveininger og problemstillinger knyttet til statistikkprogrammet og det nasjonale statistikksystemet. Kvalitet, tillit og uavhengighet diskuteres på bakgrunn av det nye rammeverket for offisiell statistikk.

Richard Ragnarsøn

Statistisk sentralbyrå

Innledning

Offisiell statistikk skal tjene som nasjonens felles faktagrunnlag. Den skal stimulere til offentlig debatt, bidra til allmenn folkeopplysning og være grunnlag for forskning og analyse, beslutninger og evaluering av disse. I en tid med et vell av informasjon der begreper som alternative fakta og falske nyheter har blitt vanlige, er kvalitetssikret statistikk som er tilgjengelig for alle, en forutsetning for et velfungerende demokrati (UN, 2014; Axelsen, 2021; Sæbø mfl., 2020). Dette aspektet er styrket i den nye statistikkloven#Se lovdata «Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven)» https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-32?q=statistikkloven og NOU 2018: 7. med forarbeider, der det tydeliggjøres at offisiell statistikk er et fellesgode (von der Fehr, 2018) som skal være åpent tilgjengelig for alle brukere.

Tema for denne kommentaren er hvordan offisiell statistikk avgrenses gjennom den nye statistikkloven og programmet for offisiell statistikk, og hvilke prosesser og mekanismer som ligger bak. Videre diskuteres tillit til offisiell statistikk, faglig uavhengighet og kvalitet i lys av det nye rammeverket for offisiell statistikk.

Gitt formålet med offisiell statistikk er det nødvendig at brukere har tillit til både statistikken og de myndighetene som produserer den. Tillit avhenger blant annet av kvalitet i vid forstand – om statistikken tilfredsstiller krav til produktkvalitet, om den er produsert ved hjelp av de beste metoder og om institusjonelle forhold som faglig uavhengighet og likebehandling, respekteres.

Offisiell statistikk

Offisiell statistikk har ikke en omforent, autoritativ internasjonal definisjon. FN (UN, 2019) anfører at offisiell statistikk er statistikk som på et representativt grunnlag beskriver økonomiske, demografiske, sosiale og miljømessige fenomen av offentlig interesse. Offisiell statistikk utarbeides av nasjonale statistikkbyråer eller andre aktører i det nasjonale statistikksystemet#Et nasjonalt statistikksystem er i snever forstand de offentlige etatene som utarbeider, utvikler og formidler offisiell statistikk og der det nasjonale statistikkbyrået har en sentral og koordinerende rolle. , og statistikken følger kvalitetskrav basert på internasjonale standarder.

Offisiell statistikk i Norge er statistikk som omfattes av det nasjonale statistikkprogrammet ifølge statistikkloven. Det er på denne bakgrunn utarbeidet et flerårig, nasjonalt statistikkprogram som beskriver hvilke statistikkområder som inngår. Dette er statistikk som regjeringen har besluttet at skal frembringes til nytte for beslutningstakere og allmenheten.

Nasjonalt program for offisiell statistikk

Forslag til statistikkprogram ble utarbeidet av SSB i nært samarbeid med Utvalget for offisiell statistikk#Utvalget for offisiell statistikk ble opprettet gjennom statistikkloven og består i hovedsak av statistikkprodusenter og enkelte registereiere, se https://www.ssb.no/omssb/lover-og-prinsipper/utvalget-for-offisiell-statistikk.. Forslaget ble gjenstand for en offentlig høring, og deretter ble det behandlet av regjeringen og vedtatt av Kongen i statsråd 18. desember 2020.

Programmet (SSB, 2021) gjelder fra 2021–2023 og består av nær 90 statistikkområder der statistikkenes formål og innhold er beskrevet, samt at det fremgår hvilke myndigheter som er ansvarlige produsenter for statistikkene. Programmet beskriver også behov for videre utvikling av ulike statistikker og statistikkområder i perioden, men omfanget er begrenset fordi SSB ble bedt om å legge til grunn uendrete budsjettrammer for forslaget til det første statistikkprogrammet. Det er 12 offentlige myndigheter#Fiskeridirektoratet, Folkehelseinstituttet, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, NAV, Norges forskningsråd, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for bioøkonomi, Oljedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Utlendingsdirektoratet. som produserer offisiell statistikk, og arbeidet med programmet har ført til en klargjøring av ansvarsområdene og hvilke statistikker som er offisielle. Den tidligere statistikkloven var uklar på disse punktene, og det var formelt bare SSB som produserte offisiell statistikk.

Den nye statistikkloven stiller krav om at det skal opprettes et nasjonalt statistikkprogram, og programmet markerer rammene for lovens virkeområde. Siden det er en lov om offisiell statistikk slik denne er definert av programmet, var det viktig å få på plass et statistikkprogram før statistikkloven kunne tre i kraft i sin helhet. Programmet er viktig for brukere av statistikk gjennom at det gir en samlet oversikt over områder det skal utarbeides offisiell statistikk for. Alle brukere skal ha tilgang til ny statistikk samtidig, og transparens og tilgjengelighet skal sikres blant annet gjennom forhåndsannonsering av publisering av offisiell statistikk og innganger via nettstedet ssb.no.

Statistikkprogrammet er også et verktøy for samordning av den offisielle statistikken. Et formål med programmet er å gjøre fremstillingen av offisiell statistikk mer oversiktlig og effektiv, og arbeidet med programmet har bidratt til å identifisere dobbeltarbeid i form av at flere produserer samme eller tilsvarende statistikk#Etter statistikkprogrammet er for eksempel Fiskeridirektoratet ansvarlig for fiskeri og oppdrettsstatistikk, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for internettstatistikk og NAV for registerbasert arbeidsledighetsstatistikk. Tidligere var SSB produsent av statistikk også for disse områdene.. Et annet tiltak for å bedre effektiviteten i produksjonen er at det åpnes opp for at SSB skal dele data med de andre produsentene der det er nødvendig og hensiktsmessig. Formålet med datadelingen#Tilgang til SSBs data for forskning og analyse er dekket av en annen lovbestemmelse og statistikkforskriften https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-12-11-2731 , og omtales ikke her. innad i statistikksystemet er særlig at andre statistikkansvarlige myndigheter skal slippe å innhente for eksempel enkelte sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler selv, men kunne benytte eksisterende datasett fra SSB til bruk i egen statistikkproduksjon. Dette vil bidra til lavere oppgavebyrde, mindre ressursbruk for de andre myndighetene og bedre statistikk gjennom tilgang til kvalitetssikrede data. SSB er den eneste myndigheten som kan bruke opplysningsplikten som er gitt i statistikkloven. De andre myndighetene produserer i all hovedsak statistikk innenfor sitt fagområde og har egne lovhjemler, datainnsamlinger og registre.

Annen statistikk

Det utarbeides også mye annen statistikk i tillegg til den statistikken som defineres som offisiell og som inngår i det nasjonale statistikkprogrammet. Det kan for eksempel være annen offentlig statistikk utarbeidet av offentlige etater for detaljerte styrings- eller forvaltningsformål, eller markedsstatistikk utarbeidet av private aktører. Videre genereres det enorme mengder data gjennom digitalisering, e-handel, sosiale medier, Internet of Things med videre. Enkelte omtaler det som en datarevolusjon der både tilgangen til data og bruken av data har økt formidabelt (MacFeely, 2020; The Economist, 2017). Disse nye dataene og datakildene har, sammen med utviklingen av analyse- og dataverktøy og kapasitet, åpnet opp for mange nye muligheter og for at langt flere aktører enn tidligere – både offentlige og private – nå kan produsere statistikk.

Annen statistikk produsert av andre offentlige eller private aktører er ikke pålagt det samme kvalitetsregimet som offisiell statistikk er gjennom statistikkloven. Slik statistikk vil som nevnt ofte ha andre formål eller en detaljgrad som går utover det som offisiell statistikk kan tilby. Samtidig trenger ikke disse aktørene nødvendigvis å ta hensyn til helhet og representativitet like konsekvent som i offisiell statistikk. Det er heller ikke gitt at alle brukere vil ha lik tilgang til statistikken og til samme tid. Annen statistikk vil ofte respondere direkte på markedsbehov eller sektorbehov og i så måte sikre relevans og aktualitet for sine brukere.

Offisiell statistikk derimot, tilveiebringer informasjon som er besluttet skal foreligge, herunder statistikk som ikke ville ha blitt produsert om ikke det offentlige finansierte den (Sigma, 2002). Det vil heller ikke være ønskelig at det utelukkende skal fremstilles statistikk som det er betalingsvillighet for, og der det dermed vil kunne stilles spørsmål om både uavhengighet og upartiskhet. Offisiell statistikk er et offentlig gode som skal være kostnadsfritt tilgjengelig for alle. Etter statistikkloven er det bare offentlige myndigheter som kan være ansvarlig for offisiell statistikk, og statistikklovutvalget la til grunn at offisiell statistikk i hovedsak burde være offentlig finansiert over grunnbevilgningen (NOU 2018: 7).

Kvalitet

Det stilles spesifikke krav til offisiell statistikk og disse er gitt i statistikkloven og utdypet i Retningslinjer for europeisk statistikk (SSB, 2018). Statistikken skal utarbeides på en faglig uavhengig, upartisk og objektiv måte og den skal være relevant, nøyaktig, aktuell, tilgjengelig og sammenlignbar med videre. Kvalitetskravene gjelder all offisiell statistikk. Både SSB og andre offentlige myndigheter som ikke har statistikk som sin primære oppgave, må forholde seg til prinsippene om uavhengighet fra politisk og annen påvirkning i produksjonen av offisiell statistikk samt likebehandling av alle brukere.

Kvalitetskontrollen av offisiell statistikk skjer i første rekke av de som utarbeider statistikken, fagavdelingene i SSB og de andre ansvarlige myndighetenes statistikkenheter. Imidlertid skal SSB etter loven holde et overordnet oppsyn med at kvalitetskravene etterleves, og SSB skal utarbeide en årlig, offentlig rapport til Finansdepartementet om kvaliteten på offisiell statistikk. Finansdepartementet vil hvert år rapportere videre til Stortinget. Det ble vurdert av statistikklovutvalget om man skulle opprette en egen tilsynsmyndighet for offisiell statistikk slik man har i enkelte andre land#Frankrike, Sveits og UK er eksempler på land der man har organer som er ansvarlige for «overseeing the governance of national statistical systems» (ESGAB, 2020)., men det ble ansett som uforholdsmessig ressurskrevende i et lite land med et relativt sentralisert statistikksystem (NOU 2018: 7) og oppgavene ble tillagt SSB.

SSB tar sikte på å foreta kvalitetsevalueringer med utgangspunkt i det felles europeiske rammeverket for kvalitetssikring av SSBs og andre produsenters statistikkproduksjon. Den første samlede vurderingen av kvalitet i offisiell statistikk vil foreligge i 2022#Se tildelingsbrev for SSB 2021 fra Finansdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/fin/tildelingsbrev/id499309/ . . I tillegg er SSB og enkelte andre myndigheter gjenstand for fagfellevurderinger organisert av Eurostat hvor statistikkproduksjonen blir gjennomgått ut fra rammeverket nevnt over#SSB og fire andre produsenter vil bli gjenstand for en slik europeisk fagfellevurdering høsten 2021. Den forrige vurderingen (Rockmann mfl., 2015) påpekte blant annet svakheter ved definisjonen av offisiell statistikk og uklarheter i styringen av SSB, og foreslo endringer på disse punktene. Dette ble tatt inn i mandatet til statistikklovutvalget og resulterte i endringer i statikkloven..

Gjennom den nye statistikkloven ble det opprettet to nye organer; Utvalget for offisiell statistikk som tidligere nevnt og Rådet for SSB som består av sju personer oppnevnt av Kongen i statsråd #Rådets sammensetning 2020–2023: stabsdirektør Birger Vikøren (leder), professor Claire Armstrong, professor Grete Brochmann, fagdirektør Marta Ebbing, tidl. adm. dir. Jørgen Elmeskov, konserndirektør Astrid Undheim og stabssjef Helge Veum.. Rådet for SSB skal bidra til at de oppgavene som tillegges SSB, utføres på en best mulig måte. Å vurdere SSBs oppfølging av ansvaret for å foreslå og kvalitetssikre statistikkprogrammet vil her inngå som en sentral oppgave for Rådet. Rådet skal være uavhengig av Finansdepartementet og skal også kunne organisere eksterne evalueringer av SSBs statistikkproduksjon (Prop. 72 LS (2018–2019)). Rådets anbefalinger og konklusjoner offentliggjøres i en årlig rapport (Rådet for SSB, 2021).

Faglig uavhengighet

Offisiell statistikk skal utarbeides faglig uavhengig av politiske myndigheter eller andre, enten det gjøres i SSB eller hos andre offentlige myndigheter. Det innebærer at beslutninger om hvordan statistikken både produseres og publiseres fattes av statistikkprodusentene alene på et faglig uavhengig grunnlag. Beslutninger om hva som skal utarbeides av offisiell statistikk tas av regjeringen gjennom statistikkprogrammet. Det medfører at regjeringen har mulighet til å legge ned enkelte statistikkområder og rette fokus på andre statistikkområder som passer dens prioriteringer. En innvending kan være at den faglige uavhengigheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt hvis SSB kan pålegges å ikke lenger utarbeide statistikk som belyser viktige samfunnsområder. Imidlertid er det slik at noen må beslutte hva som skal frembringes av offisiell statistikk, og dette er ikke en beslutning av rent statistikkfaglig karakter. Statistikk er vårt felles faktagrunnlag og skal gjenspeile samfunnet i bred forstand. Regjeringen, som det utøvende organ blant våre folkevalgte, kan da fremstå som en naturlig beslutningstager. Statistikkprogrammet er videre basert på et forslag som i utgangspunktet kommer fra SSB og de andre statistikkprodusentene og det har vært på bred høring. Før den nye statistikkloven var det administrerende direktør i SSB som besluttet offisiell statistikk uten at en offentlig høring var lagt til grunn. De andre produsentenes statistikk var ikke en del av denne prosessen. Nå får organisasjoner, departementer, direktorater, utdanningsinstitusjoner og privatpersoner med videre anledning til å gi sitt syn på hva som bør inngå i norsk offisiell statistikk. Utformingen av programmet skjer dermed i en åpen prosess der både andre statistikkprodusenter og brukere er involvert, og der ulike synspunkter og eventuelle uenigheter kommer frem. Det er også grunn til å tro at opposisjonen vil reagere hvis regjeringen skulle beslutte at sentral statistikk som beskriver for eksempel ulikhet og levekår eller statistikk over innvandring og innvandrere ikke lenger skal være en del av den offisielle statistikken. Detaljeringsnivået i programmet er videre lagt til statistikkområdenivå som er et nivå over de enkelte statistikkprodukter. Dette er gjort for å sikre fleksibilitet i programperioden samt for å unngå at regjeringen skal fatte beslutninger om enkeltstatistikker som kunne komme i konflikt med den faglige uavhengigheten.

Om lag halvparten av statistikkene som inngår i programmet er omfattet av forpliktelser om rapportering til internasjonale organisasjoner som EU, FN og OECD. Disse forpliktelsene omfatter ikke bare hva som skal utarbeides og rapporteres, men stiller også krav til at dette gjøres i henhold til internasjonale kvalitetsrammeverk og standarder. Beslutningen om utarbeiding av sentrale statistikker er dermed tillagt internasjonale organisasjoner. Dette er i liten grad kontroversielt siden det dreier seg om statistikk som landene har interesse av er sammenlignbar på tvers av landegrensene og som også beskriver fenomener som er transnasjonale.

Styring og uavhengighet

Statistikkprodusentenes faglige uavhengighet er viktig for tilliten til statistikken og tilliten til de som produserer den. Uavhengigheten er omtalt i ny statistikklov både gjennom de generelle kvalitetskravene som gjelder all offisiell statistikk og i bestemmelsen om SSBs faglige uavhengighet. Statistikken skal utarbeides uten noen former for press fra politiske grupperinger, interessegrupper eller myndigheter. For SSBs del dreier det seg særlig om relasjonen til overordnet departement, mens for de andre offentlige myndighetene som produserer offisiell statistikk dreier det seg i tillegg om den statistikkproduserende enhetens faglige uavhengighet overfor resten av direktoratet eller instituttet.

SSB er et offentlig forvaltningsorgan underlagt Finansdepartementet og er dermed gjenstand for etatsstyring gjennom pålegg og instrukser. Dette ble ikke endret som følge av ny statistikklov. SSB styres gjennom føringer gitt i årlige budsjettbrev og gjennom medarbeidersamtaler mellom administrerende direktør i SSB og finansråden. I tillegg kommer den mer løpende dialogen mellom departementet og SSB i forbindelse med rapportering og faglig kontakt. Et sentralt skille her er Finansdepartementets roller som henholdsvis overordnet departement og etatsstyrer for SSB, og som bruker av og oppdragsgiver for SSBs statistikk og forskning.

Imidlertid tilhører SSB en kategori av offentlige institusjoner der staten begrenser mulighetene for eierstyring for å gjøre politiske løfter mer troverdige og for at brukerne skal ha tillit til tjenesteproduksjonen fra disse organisasjonene. Det klassiske eksempelet er domstolene der hverken Stortinget eller regjeringen kan gripe inn i enkeltsaker. I tillegg til SSB er universiteter og høyskoler, Riksrevisjonen og NRK eksempler på virksomheter som ved lov eller vedtekt, har en særlig faglig uavhengighet med hensikt å frembringe kunnskap og troverdig informasjon fri fra politisk påvirkning (Sørensen, 2009).

Finansministerens og regjeringens instruksjonsrett er avskåret i utførelsen av SSBs lovpålagte oppgaver som i hovedsak er utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk og forskning og analyse. Dette er en spesifisering fra forrige lov der det het at SSB er en faglig uavhengig institusjon underlagt Finansdepartementet.

Selv om SSB er faglig uavhengig i utførelsen av oppgavene, er ikke dette frakoblet budsjetter, styringsdialog og ledervalg, og dette vil igjen påvirke oppgavene i ulik grad slik det må gjøre for et forvaltningsorgan (Smith, 2017). Heller ikke overfor Norges Bank, som ofte trekkes frem som kroneksempelet på en uavhengig institusjon, er regjeringen avskåret fra instruksjonsrett. Imidlertid er terskelen for instruksjon av Norges Bank høy i saker som angår sentralbankvirksomheten, som i utøvelsen av pengepolitikken og arbeidet med finansiell stabilitet, og eventuell instruksjon skal her ikke skje utenom i ekstraordinære situasjoner og de må fattes av Kongen i statsråd. Norges Bank har i slik forstand stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å nå de mål som er satt av Stortinget og regjeringen i lov og forskrift.#Se sentralbankloven (https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2019-06-21-31) og den pengepolitiske bestemmelsen (https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2019-12-13-1775). Dette har likhetstrekk med SSB, der statistikkprogrammet fastsettes av Kongen i statsråd innenfor statistikklovens rammer, mens utarbeidelsen av statistikken skal skje på en faglig uavhengig måte, uten instruksjonsadgang for regjeringen. I tillegg styres imidlertid SSB gjennom instrukser#Finansdepartementet har vedtatt instrukser for SSB, for Rådet for SSB og for Utvalget for SSB samt retningslinjer for SSBs forsknings- og analysevirksomhet., retningslinjer og tildelingsbrev med videre.#Det er også andre forskjeller mellom SSB og Norges Banks organisering og plass i sentralforvaltningen. Mens Norges Bank er et selvstendig rettssubjekt med et eget styre og egne inntekter, er SSB et bruttobudsjettert statlig forvaltningsorgan. Budsjettfrihet kan også påvirke rammene for uavhengigheten. Den særskilte sentralbankuavhengigheten gjelder ikke for forvaltningen av oljefondet som Norges Bank gjør på oppdrag fra Finansdepartementet ved siden av sentralbankens kjerneoppgaver, se blant annet NOU 2017: 13.

SSB legger frem forslag til statistikkprogram etter samråd med Utvalget for offisiell statistikk. Hvis regjeringen foretar endringer i forslaget til statistikkprogram som SSB av faglige grunner mener vil forringe offisiell statistikk, kan og bør SSB ved administrerende direktør ytre sin mening om dette. Den europeiske statistikkforordningen og kvalitetsrammeverket vektlegger administrerende direktørs rolle og status særlig av hensyn til faglig uavhengighet og tillit til statistikken. I forordningen legges det avgjørende vekt på at ansettelse av administrerende direktør#SSBs administrerende direktør ansettes av Kongen i statsråd, og Finansdepartementet skal be skal be Rådet for SSB om synspunkter på krav til administrerende direktør før stillingen lyses ut. er transparent og utelukkende basert på faglige kriterier, og likeledes at fratredelse skjer i henhold til rettslige rammer som ikke bidrar til å svekke den faglige uavhengigheten.

Tidligere hadde SSB et styre og kommunikasjonen med departementet gikk både via styreleder og direkte via administrerende direktør. Styret er avviklet og delvis erstattet av Rådet for SSB som ikke har en formell rolle i styringen av SSB, men som skal gi råd om blant annet offisiell statistikk og vurdere hvordan SSB løser sine oppgaver. Rådet skal dermed i sine vurderinger påpeke tilfeller der SSB eventuelt ikke følger opp sitt samfunnsoppdrag, enten det skyldes interne eller eksterne faktorer.

Diskusjon og konklusjon

For første gang foreligger det et nasjonalt program for offisiell statistikk som også omfatter andre produsenter enn SSB, og som relativt presist avgrenser offisiell statistikk og ansvaret for produksjonen av de ulike statistikkene. Programmet gir brukerne en samlet oversikt over hvilke offisielle statistikker som finnes og som brukerne kan forvente er utarbeidet og formidlet i henhold til felles kvalitetskrav. Programmet har vært gjennom en omfattende behandling i Utvalget for offisiell statistikk før det ble sendt på offentlig høring av Finansdepartementet. Deretter ble det ferdigbehandlet i regjeringsapparatet og vedtatt av Kongen i statsråd. Ambisjonsnivået i programmet er moderat med tanke på utvikling siden det ikke utløste ekstra bevilgninger, og enkelte høringsinstanser vil nok være av den oppfatning at deres innspill ikke ble tilstrekkelig tatt hensyn til.

Kvalitetskrav til offisiell statistikk er fremtredende i den nye statistikkloven. SSB er sentral i det nasjonale statistikksystemet, både i kraft av å være den desidert største produsenten, den eneste aktøren som har statistikkproduksjon som sin primæroppgave og som ansvarlig både for samordning av offisiell statistikk og for det overordnede oppsynet med kvaliteten. Likevel innebærer den nye loven en desentralisering av offisiell statistikk siden det er åpnet opp for flere statistikkprodusenter, og flere produsenter vil sannsynligvis komme til etter hvert. Dette har medført behov for sterkere koordinering særlig gjennom Utvalget for offisiell statistikk og kvalitetsoppsynet. Det kan anføres at å legge oppsynet med kvalitet til SSB er som å sette bukken til å passe havresekken. Dette er imidlertid ikke noe nytt, bortsett fra at SSB nå i tillegg skal ha et oppsyn med de andre myndighetenes statistikkproduksjon. Det skal være åpenhet om systemet for kvalitetskontroll, der Utvalget for offisiell statistikk skal involveres og den årlige kvalitetsrapporten offentliggjøres. Videre skal Rådet for SSB kunne organisere eksterne evalueringer av SSBs statistikkproduksjon. SSB vurderes videre jevnlig gjennom europeiske kvalitetsgjennomganger. Imidlertid vil en eventuell videre desentralisering og utvidelse av statistikksystemet kunne forsterke behovet for et eget organ med en slags tilsynsfunksjon overfor offisiell statistikk. Det nasjonale statistikksystemet etter den nye statistikkloven er fremdeles i støpeskjeen, og man vil etter hvert få testet ut hvordan de ulike funksjonene og mekanismene fungerer, for eksempel dersom en statistikk ikke holder tilstrekkelig kvalitet over tid eller hvis en myndighet bryter kvalitetskravene som ligger i loven.

Beslutningen om offisiell statistikk er demokratisert ved at den er flyttet fra SSBs direktør til regjeringen. Risikoen er at programmet politiseres og gjøres avhengig av den sittende regjeringen når det vedtas. Denne risikoen motvirkes av at det er SSB og Utvalget for offisiell statistikk som foreslår programmet, og forslaget sendes deretter på offentlig høring. Videre er de fleste større statistikker samt det overordnede regelverket rundt statistikkproduksjonen, omfattet av internasjonale avtaler og lover som Norge er forpliktet til å følge. Rådet for SSB er uavhengig og representerer brede brukerinteresser og skal følge opp statistikkprogrammet.

Den faglige uavhengigheten i utførelsen av statistikkoppgaver er gjort tydeligere i den nye statistikkloven, og gjelder både SSB og andre myndigheter som produserer offisiell statistikk. Uavhengigheten skiller mellom hva som skal produseres og formidles, og hvordan dette skal gjøres. Hva besluttes av Kongen i statsråd og er selve statistikkprogrammet. Det innebærer at det er regjeringen, og ikke den enkelte statsråd, som skal fatte beslutninger om hva som er offisiell statistikk. Verken regjeringen eller statsrådene kan imidlertid instruere om hvordan statistikkene skal utarbeides, det avgjøres av statistikkprodusentene. I praksis kan det likevel vise seg at skillet mellom hva og hvordan ikke alltid vil være krystallklart, men i noen grad påvirkes gjennom styringen av virksomhetene, tildelingsbrev og budsjetter med videre.

Norge har fått et godt rammeverk for offisiell statistikk gjennom statistikklov og statistikkprogram. Arbeidet med det første statistikkprogrammet har tjent som en kartlegging av offisiell statistikk og fordeling av produksjonsansvar. Det har i stor grad tatt utgangspunkt i nåsituasjonen. Det har medført at man ikke bare har fått en samlet oversikt over offisiell statistikk, men også et bedre grunnlag for vurderinger av hvor det er mangler og på hvilke områder ny statistikk bør utarbeides eller eksisterende videreutvikles. Utviklingsaspektet vil stå sentralt i forberedelsene til neste statistikkprogram der finansiering av de ulike statistikkene vil inngå mer eksplisitt som en del av program og prosess.

Referanser

  1. Axelsen, G. (2021). Tillit til tallene som teller. Verdens Gang, 21. januar.

  2. ESGAB (European Statistical Governance Advisory Board) (2020). ESGAB Annual Report 2019. Publications Office of the European Union.

  3. MacFeely, S. (2020). In search of the data revolution: Has the official statistics paradigm shifted? Statistical Journal of the IAOS 36 (4), 1075–1094.

  4. NOU 2017: 13. Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.

  5. NOU 2018: 7. Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå.

  6. Prop. 72 LS (2018–2019). Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om forordning om endring av statistikkforordningen.

  7. Rockmann, U., R. J. Vaicenavičius og J. Kárpáti (2015). Peer review report on compliance with the code of practice and the coordination role of the national statistical institute – Norway. Eurostat.

  8. Rådet for SSB (2021). Årsrapport 2020. https://www.ssb.no/omssb/lover-og-prinsipper/radet-for-statistisk-sentralbyra

  9. Sigma (2002). Make the public our boss. Intervju med Svein Longva. Sigma – the bulletin of European statistics 2, Luxembourg.

  10. Smith, E. (2017). Grenser for faglig uavhengighet. Dagens Næringsliv, 29. november.

  11. SSB (2018). Retningslinjer for europeisk statistikk. Oversettelse av European Statistics Code of Practice. https://www.ssb.no/omssb/lover-og-prinsipper/retningslinjer-for-europeisk-statistikk

  12. SSB (2021). Nasjonalt program for offisiell statistikk 2021–2023. Planer og meldinger 2021/3, Statistisk sentralbyrå.

  13. Sæbø, H. V., R. Ragnarsøn og T. Westvold (2020). Official statistics as a safeguard against fake news. Statistical Journal of the IAOS 36 (2), 435–442.

  14. Sæbø, H. V., M. Hoel og R. Ragnarsøn (2021). Nasjonalt program for offisiell statistikk – Dokumentasjon. Notater 2021/16, Statistisk sentralbyrå.

  15. Sørensen, R. J. (2009). En effektiv offentlig sektor: organisering, styring og ledelse i stat og kommune. Universitetsforlaget, Oslo.

  16. The Economist (2017). Fuel of the future. Data is giving rise to a new economy. The Economist, 6. mai.

  17. UN (2014). The Fundamental Principles of Official Statistics. A/RES/68/261 29 January 2014. https://unstats.un.org/unsd/dnss/gp/FP-New-E.pdf

  18. UN (2019). United Nations National Quality Assurance Frameworks Manual for Official Statistics. Studies in Methods Series M No. 100, New York.

  19. von der Fehr, N. H. M. (2018). Statistikklovutvalget. Samfunnsøkonomen 132 (3), 4–9.