Subsider og internasjonal konkurranse

OECD rapporterer om at omfanget av offentlige subsidier har økt jevnt og trutt i senere tid, og temaet skal diskuteres på OECDs Global Forum on Competition i desember i år. OECD har samlet inn data på antallet subsidietiltak fra 2008 og til 2020, og viser en økning (i antall) fra 48 i 2008 til 5081 i 2020. Det faktiske omfanget på subsidiene i enkeltsektorer eksisterer det derimot ikke noen helhetlige studier på, men OECD har gjort studier av enkelte sektorer og finner at offentlige subsidier enten i form av direkte støtte eller subsidierte lån i perioden 2005-2019 ligger mellom 0.5% og 2% av gjennomsnittlig global omsetning.

Offentlige inngrep i markedet kan være nødvendig for å korrigere eller motvirke uheldige virkninger, og kanskje særlig viktig i tider med store endringer gjort gjeldende av for eksempel kriser som COVID-19, krig og uroligheter, eller som en følge av klimaendringer. Det er en kjent innsikt at subsidier kan ha en korrigerende effekt, men kan også vri konkurransen innad i enkeltbransjer, mellom bransjer, samt også påvirke handel mellom land. Betydningen dette har for handel kan kanskje ses i lys av antallet mottiltak som er iverksatt. OECD viser også til data fra WTO at antallet slike mottiltak som land, hvis hjemlige industri er påvirket av slike offentlige subsidier, har iverksatt har økt betydelig over de siste knappe 20 årene.

I konkurransen mellom bedrifter i en bransje, vil subsidier kunne påvirke bedrifters incentiver til å konkurrere på ulike måter og kan resultere i ineffektiv ressursbruk. I de tilfeller hvor konkurransen på tvers av jurisdiksjoner påvirkes, kan dermed innenlands næringspolitikk ha uheldige økonomiske virkninger i andre land. Samtidig kan veldesignede støtteordninger bidra til økt innovasjon, produktivitet og konkurranse. Et viktig moment i så måte er at støtteordningene utformes på en slik måte at man fokuserer på sektorer som er kjennetegnet av mer konkurranse, og at støtteordningene ikke konsentreres om noen få aktører i sektoren, men favner bredt. Dette gir mindre vridning i konkurransen, og de eventuelle positive virkningene av den offentlige støtten kan oppveie de eventuelle negative virkningene.

I forhold til fusjonskontroll har mange i kjølvannet av EU Kommisjonens stans av fusjonen mellom Siemens og Alstom i 2019 som skulle skape en europeisk «champion», tatt til ordet for at man burde ta hensyn til mer enn rene konkurransehensyn (som typisk er basert på en konsumentvelferdsstandard) og også hensynta andre målsettinger. En del har også tatt til orde for å utvide den normalt 2-årige tidshorisonten man typisk benytter i vurderinger av fusjoner for å bedre kunne fange opp markedsutviklingen på lang sikt, samt at man burde tillegge effektivitetsvirkninger større vekt.

OECD mener at det kan være nødvendig at nasjonale konkurransemyndigheter tar hensyn til offentlige subsidier i sin håndheving av konkurransereglene, enten det er i fusjonskontrollen eller i forhold til konkurranseskadelig atferd. Til hjelp i vurderingen av hvorvidt ulike offentlige inngrep har gunstige eller ugunstige virkninger, kan OECDs rekommandasjon om konkurransenøytralitet fra 2021 være til hjelp. De konkurransemessige virkningene av statsstøtte må uansett vurderes i hver enkelt sak hvor dette kan være relevant, og selv om det har vært få konkurransesaker hvor subsidier har spilt en vesentlig rolle kan dette bli viktigere fremover siden det er et økende antall subsidietiltak i OECD-området. Selv om det kan være gode grunner for offentlig inngripen, er det likevel viktig å ikke glemme at virksom konkurranse er et viktig middel for å oppnå en effektiv ressursallokering og økt konsumentvelferd.